Nynorskordboka
dusk 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dusk | dusken | duskar | duskane |
Tyding og bruk
samling av trådar, snorer eller liknande som heng saman i eine enden, men som heng fritt i den andre;
tett knippe (2, bunt (1), tust (3, 1)
Døme
- ein dusk med persille;
- lue med dusk;
- uniform med band og duskar