Bokmålsordboka
dusk 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dusk | dusken | dusker | duskene |
Betydning og bruk
samling av tråder, snorer eller lignende som er vokst eller bundet sammen i den ene enden, men som henger fritt i den andre;
Eksempel
- uniform med bånd og dusker;
- fane med dusk;
- en dusk persille;
- topplue med diger dusk