Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Nynorskordboka
154
oppslagsord
endring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
endre seg
eller bli endra
;
forandring
,
brigde
(
1
I)
Døme
endring av grensa
;
gjere endringar i noko
Artikkelside
kraft
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kraptr, krǫptr
;
òg
innverknad
frå
tysk
Tyding og bruk
drag eller press på
masse
(
1
I
, 2)
;
påverknad som er årsak til endring
Døme
magnetiske krefter
som etterledd i ord som
dampkraft
hestekraft
tyngdekraft
energi
(1)
;
straum
(5)
Døme
elektrisk kraft
som etterledd i
atomkraft
vasskraft
vindkraft
kroppsstyrke
Døme
samle krefter
;
i si fulle kraft
sjelsstyrke
som etterledd i ord som
dømekraft
åndskraft
helse
(
1
I
, 1)
, det å vere frisk
i
overført tyding
: drivande, tiltøk, leiande person
Døme
ei lokal kraft i kulturlivet
;
leiande krefter
medarbeidar
,
mannskap
(
2
II
, 1)
Døme
sleppe til yngre krefter
som etterledd i ord som
lærarkrefter
(løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
Døme
sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
overnaturleg evne, styrke
Døme
ei hemmeleg kraft
;
fylt av Guds kraft
i lovmål: rettsverknad
Døme
lov med tilbakeverkande kraft
Faste uttrykk
i kraft av
på grunn av
;
takk vere
i kraft av kvalitet og kompetanse
med heimel i
i kraft av lova
kome til krefter
få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
setje i kraft
setje i verk
setje ut av kraft
oppheve
tre/trå i kraft
ta til å gjelde
;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar
;
forbodet har allereie trådd i kraft
Artikkelside
vasskilje
,
vass-skilje
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høgaste punkt på eit høgdedrag som vatnet renn til kvar si side frå
;
vasskil
Døme
det blir flaum vest for vasskiljet
i overført tyding: (tids)punkt der ei stor endring skjer
;
vendepunkt
(3)
Døme
krigen vart eit vasskilje i historia
Artikkelside
vandel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘endring’
Tyding og bruk
livsførsel
;
åtferd
,
framferd
(2)
Døme
ha plettfri vandel
Faste uttrykk
handel og vandel
dagleg virke
Artikkelside
synberr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
berr
Tyding og bruk
synleg
;
berrsynt
,
merkbar
Døme
ei synberr endring
brukt som adverb:
han var synbert rusa
Artikkelside
postmodernisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
post-
og
modernisme
Tyding og bruk
retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk prega av mindre tiltru til sikker kunnskap og ein tendens til å sjå røynda som relativ, usikker og i endring
Artikkelside
vending
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vende
(
3
III
, 2)
;
snuing
(1)
Døme
gjere ei vending mot veggen
;
finte ut nokon med ei kjapp vending
vende
(
1
I)
,
runde
(
1
I
, 2)
Døme
gå fleire vendingar etter vatn
;
ta lasset i to vendingar
endra retning eller utvikling
;
endring
,
vend
(2)
Døme
saka tok ei ny vending
;
det hende ei dramatisk vending i kampen
måte å seie noko på
Døme
kunne mange gamle ord og vendingar
;
uttale seg i positive vendingar
sak, oppgåve, gjeremål
Døme
det blir mi vending
Faste uttrykk
ei ståande vending
eit
fast uttrykk
i vendinga
i tankegangen eller måten å gjere noko på
vere snøgg i vendinga
;
i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga
Artikkelside
vendepunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vendemål
i
matematikk
: midtpunkt i ei S-forma kurve
i
overført tyding
: (tids)punkt der noko viser ei klar endring
Døme
eit vendepunkt i livet
;
1814 er eit vendepunkt i norsk historie
;
romanen har fleire overraskande vendepunkt
Artikkelside
snunad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snúnaðr
‘vinning’
;
av
snu
(
2
II)
Tyding og bruk
rørsle som endrar retninga
;
annsemd
;
røre
endring av oppfatning
;
omskifte, vending
Døme
det vart ein snunad i synet på dialektane
Artikkelside
roleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
róligr
;
av
ro
(
2
II)
Tyding og bruk
som knapt rører seg
;
urørleg
(1)
,
still
(
2
II
, 1)
Døme
sjøen var
roleg
brukt som adverb:
sitje roleg
utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar
;
fredeleg
(3)
Døme
ein
roleg
stad
;
rolege omgjevnader
;
få ei roleg natt
utan bekymring
;
sorglaus
Døme
du kan vere heilt
roleg
utan hast
;
nøktern
(1)
,
tenksam
(2)
,
avslappa
(1)
Døme
ein
roleg
og stø kar
brukt som adverb:
tale
roleg
og høfleg
;
ta meldinga heilt
roleg
utan avbrot og utan merkande endring i fart
eller
intensitet
;
jamn
(4)
,
regelbunden
(2)
Døme
det var nokre rolege år
;
leve eit
roleg
liv
;
rolege
linjer i landskapet
;
rolege
fargar
brukt som adverb:
elva rann
roleg
forbi
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100