Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
653 treff

Bokmålsordboka 305 oppslagsord

vare 3

verb

Opphav

norrønt vara; beslektet med var (3

Betydning og bruk

advare, varsle

Faste uttrykk

  • vare seg
    være forsiktig, vokte seg
Artikkelside

vare 4

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med være (1

Betydning og bruk

  1. fortsette på samme måte;
    holde seg uforandret, i samme tilstand
    Eksempel
    • filmen varer to timer;
    • det er rolig så lenge det varer
  2. strekke til
    Eksempel
    • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før maten kom på bordet
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved
Artikkelside

vare 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vara

Betydning og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Eksempel
  • varer og tjenester;
  • en sjelden vare;
  • prima varer;
  • føre gode varer

Faste uttrykk

Artikkelside

vare 2

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt vari

Faste uttrykk

  • ta seg i vare
    akte, passe seg
    • de følger fjellvettreglene og tar seg i vare
  • ta vare på
    • passe på;
      stelle, bevare
      • de tok vare på hverandre
    • beholde;
      ikke kaste
      • jeg har tatt vare på for mye
Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vare øyne
  2. Eksempel
    • med vare hender
  3. Eksempel
    • en var fugl
  4. Eksempel
    • en var person;
    • være var for kritikk

Faste uttrykk

  • bedre føre var enn etter snar
    det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
  • bli var
    få øye på
    • de ble var at det kom noen
Artikkelside

i løs vekt

Betydning og bruk

om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd;
Se: løs, vekt
Eksempel
  • kjøpe godteri i løs vekt;
  • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

uforfalsket, uforfalska

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er forfalsket;
Eksempel
  • dette er uforfalsket vare;
  • uforfalsket kjærlighet
Artikkelside

ekte 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ekteskapelig, legitim’

Betydning og bruk

  1. som er det som det gir seg ut for;
    Eksempel
    • ekte perler;
    • ekte marsipan;
    • brevet er ekte;
    • en ekte Picasso;
    • ekte glede
  2. Eksempel
    • et ekte mannfolk
  3. som svarer helt til betegnelsen;
    Eksempel
    • en ekte venn
  4. eldre betegnelse for barn født i ekteskap;

Faste uttrykk

Artikkelside

varig

adjektiv

Opphav

av vare (4

Betydning og bruk

som holder seg;
som varer ved
Eksempel
  • en varig ordning;
  • være av varig verdi;
  • få varig men av noe;
  • en varig farge
Artikkelside

Nynorskordboka 348 oppslagsord

vare 3

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vara; samanheng med var (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • vare seg
    vere varsam
Artikkelside

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
Artikkelside

vare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vara

Tyding og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Døme
  • varer og tenester;
  • ei sjeldan vare;
  • prima varer;
  • nærbutikken fører gode varer

Faste uttrykk

Artikkelside

vare 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vari

Faste uttrykk

  • ta seg i vare
    akte seg
    • om ein ikkje tek seg i vare, kan ein gå seg vill
  • ta vare på
    • passe på;
      stelle, bevare
      • ta vare på regionale interesser
    • behalde;
      ikkje kaste
      • mora tok vare på teikningane til barna
Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Tyding og bruk

  1. som lett merkar noko;
    Døme
    • vare auge
  2. Døme
    • med vare hender
  3. Døme
    • ein var fugl
  4. Døme
    • ein var person;
    • det er ei var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
  • bli var
    få auge på
    • dei vart var at det kom nokon
  • vere var om seg
    akte seg vel
Artikkelside

ærverdigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere ærverdig;
Døme
  • ta vare på ærverdigheita til hotellet
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Tyding og bruk

(i) lang tid
Døme
  • vare lenge;
  • det er lenge å vente;
  • lenge før;
  • lenge etter;
  • dei har ikkje vore her på lenge;
  • for lenge sidan;
  • dei venta både lenge og vel

Faste uttrykk

  • ha lenge att/igjen
    ha lang tid att å leve
    • han har ikkje lenge att;
    • dei trudde dei hadde lenge igjen
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

tolltariff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastsett nivå på tollavgift som skal betalast ved import av vare;
Artikkelside