Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
651 treff

Bokmålsordboka 303 oppslagsord

vare 3

verb

Opphav

norrønt vara; beslektet med var (3

Betydning og bruk

advare, varsle

Faste uttrykk

  • vare seg
    være forsiktig, vokte seg
Artikkelside

vare 4

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med være (1

Betydning og bruk

  1. fortsette på samme måte;
    holde seg uforandret, i samme tilstand
    Eksempel
    • filmen varer to timer;
    • det er rolig så lenge det varer
  2. strekke til
    Eksempel
    • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før maten kom på bordet
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved
Artikkelside

vare 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vara

Betydning og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Eksempel
  • varer og tjenester;
  • en sjelden vare;
  • prima varer;
  • føre gode varer

Faste uttrykk

Artikkelside

vare 2

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt vari

Faste uttrykk

  • ta seg i vare
    akte, passe seg
    • de følger fjellvettreglene og tar seg i vare
  • ta vare på
    • passe på;
      stelle, bevare
      • de tok vare på hverandre
    • beholde;
      ikke kaste
      • jeg har tatt vare på for mye
Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vare øyne
  2. Eksempel
    • med vare hender
  3. Eksempel
    • en var fugl
  4. Eksempel
    • en var person;
    • være var for kritikk

Faste uttrykk

  • bedre føre var enn etter snar
    det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
  • bli var
    få øye på
    • de ble var at det kom noen
Artikkelside

utklarere

verb

Betydning og bruk

klarere et skip eller en vare som skal sendes
Artikkelside

utførselsvare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vare som blir utført;
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

vare og rekke

Betydning og bruk

gå lang tid;
vare lenge;
Se: rekke, vare
Eksempel
  • det varte og rakk før maten kom på bordet
Artikkelside

ekte vare

Betydning og bruk

Se: ekte, vare
Eksempel
  • artisten er ekte vare
Artikkelside

Nynorskordboka 348 oppslagsord

vare 3

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vara; samanheng med var (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • vare seg
    vere varsam
Artikkelside

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
Artikkelside

vare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vara

Tyding og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Døme
  • varer og tenester;
  • ei sjeldan vare;
  • prima varer;
  • nærbutikken fører gode varer

Faste uttrykk

Artikkelside

vare 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vari

Faste uttrykk

  • ta seg i vare
    akte seg
    • om ein ikkje tek seg i vare, kan ein gå seg vill
  • ta vare på
    • passe på;
      stelle, bevare
      • ta vare på regionale interesser
    • behalde;
      ikkje kaste
      • mora tok vare på teikningane til barna
Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Tyding og bruk

  1. som lett merkar noko;
    Døme
    • vare auge
  2. Døme
    • med vare hender
  3. Døme
    • ein var fugl
  4. Døme
    • ein var person;
    • det er ei var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
  • bli var
    få auge på
    • dei vart var at det kom nokon
  • vere var om seg
    akte seg vel
Artikkelside

gøyme 2

gøyma

verb

Opphav

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Tyding og bruk

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Døme
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Døme
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Faste uttrykk

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar
Artikkelside

utklarere

utklarera

verb

Tyding og bruk

klarere ut eit skip eller ei vare som skal sendast
Artikkelside

nytten

adjektiv

Tyding og bruk

som nyttar eller tek vel vare på alt;
Døme
  • vere nytten om, på noko
Artikkelside

litle

adjektiv

Opphav

norrønt litli; bunden form av liten

Tyding og bruk

oftast i bunden form: vesle
Døme
  • den litle jenta;
  • det litle barnet;
  • ta vare på det litle som er att;
  • ho rodde det litle ho vann
Artikkelside

utførselsvare, utførslevare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vare som blir utført (2;
Artikkelside