Nynorskordboka
hyre 4
hyra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hyraå hyre | hyrarhyrer | hyrte | har hyrt | hyr! |
| hyrar | hyra | har hyra | hyr!hyra!hyre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hyrt + substantiv | hyrt + substantiv | den/det hyrte + substantiv | hyrte + substantiv | hyrande |
| hyra + substantiv | hyra + substantiv | den/det hyra + substantiv | hyra + substantiv | |
Opphav
jamfør norrønt hirða ‘ta vare på’; same opphav som hyrdeTyding og bruk
- utruste, særleg med klede
Døme
- hyre ut ein hær
- forslå, vere nok
Døme
- dette hyrer ikkje til