Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
36 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

våg 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vág; beslektet med veie

Betydning og bruk

  1. stokk, spett eller lignende som en bikker over et støttepunkt og bruker som brekkstang (for å heve eller løfte noe);
    Eksempel
    • få opp den store steinen med en våg
  2. gammel vektenhet for tyngre varer, oftest ca. 18 kg
    Eksempel
    • 1 våg = 36 pund
Artikkelside

våg 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr

Betydning og bruk

  1. smalt sjøstykke som skjærer inn i landet;
    Eksempel
    • seile ut vågen
  2. Eksempel
    • vågene ute på storhavet
Artikkelside

våg 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr; samme opprinnelse som våg (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha våg i øynene
Artikkelside

våg 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av våge

Betydning og bruk

det å våge noe;
Artikkelside

våge

verb

Opphav

norrønt vága; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sette på spill;
    Eksempel
    • våge livet for å redde en annen;
    • den som intet våger, intet vinner;
    • våge skinnet sitt
  2. ha mot til;
    Eksempel
    • hvordan våger du?
    • ikke våge å protestere;
    • jeg våget ikke å se dem i øynene;
    • han våget ikke å møte henne;
    • det våger jeg ikke;
    • hun våget ikke tenke på framtiden;
    • de våget ikke helt å tro det
  3. bruke som innsats (2);
    Eksempel
    • jeg våger 100 kroner

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå sin prøve
    • det får våge seg om det ikke går helt etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å bevege seg i en retning;
    driste seg
    • våge seg ut på dypet;
    • han våget seg hjemover;
    • de våget seg nærmere brannen
  • våge seg til
    være freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • jeg våget meg til å stille spørsmål ved prosjektet;
    • han våget seg til å kikke litt i dagboka til lillesøsteren
Artikkelside

vågmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av våg (3 og mor

Betydning og bruk

fast kjerne i en byll
Eksempel
  • klemme ut vågmoren i byllen
Artikkelside

vågsbotn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágsbotn; jamfør botn (1

Betydning og bruk

innerste del av en våg (2, 1)
Artikkelside

vågmat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kloss, stein eller lignende som danner et vippepunkt for en våg (1, 1)
Artikkelside

vågehval, vågekval

substantiv hankjønn

Opphav

av våg (2

Betydning og bruk

bardehval med gulhvite barder og hvitt bånd over hver av luffene;
Balaenoptera acutorostrata
Artikkelside

vik

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (1

Betydning og bruk

  1. mindre område av sjø som danner en innskjæring i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Eksempel
    • viker og sund;
    • inne i vika;
    • en grunn vik;
    • ro inn i vika
  2. noe som ligner en vik (1);
    jamfør munnvik
    Eksempel
    • ha store viker over tinningene
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

  1. stokk, spett eller liknande som ein bikkar over eit støttepunkt og nyttar som brekkstong (for å heve eller lyfte noko);
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kg
    Døme
    • 1 våg = 36 pund
  3. (skål)vekt
Artikkelside

våg 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med våg (3

Tyding og bruk

bølgjegang (etter storm)
Døme
  • vågene vaska opp på stranda
Artikkelside

våg 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr

Tyding og bruk

smalt sjøstykke som skjer inn i landet;
Døme
  • segle ut vågen
Artikkelside

våg 4

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr; same opphav som våg (3

Tyding og bruk

Døme
  • det var verk og våg i såret
Artikkelside

våg 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

det å våge noko;
Artikkelside

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. ha mot til;
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le
Artikkelside

vik

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (1

Tyding og bruk

  1. mindre område av sjø som dannar ei innskjering i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Døme
    • vikar og sund;
    • inst i vika;
    • ei lun vik;
    • ro ut av vika
  2. noko som liknar ei vik (1);
    jamfør munnvik
    Døme
    • ha store vikar over tinningane
Artikkelside

vågsbotn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágsbotn; jamfør botn

Tyding og bruk

inste del av ein våg (3
Artikkelside

vågmor

substantiv hokjønn

Opphav

av våg (4 og mor

Tyding og bruk

fast kjerne i ein svull
Døme
  • klemme ut vågmora i svullen
Artikkelside

vågmat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kloss, stein eller liknande som dannar eit vippepunkt for ei våg (1, 1)
Artikkelside