Bokmålsordboka
botn 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en botn | botnen | botner | botnene |
Opphav
norrønt botnBetydning og bruk
innerste del av en dal eller fjord;
rundaktig, bratt dal eller uthulning i fjellet