Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
214 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

uro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fravær av ro (2, 1);
    Eksempel
    • være i uro;
    • vinden skapte uro på havet
  2. fravær av ro og stillhet;
    Eksempel
    • lage uro i klassen;
    • bli holdt våken av uroen fra gaten
  3. følelse av utilfredshet eller bekymring;
    Eksempel
    • føle en stor uro;
    • følge utviklingen med stigende uro;
    • tanken fylte henne med uro;
    • kjenne en viss uro over framtiden
  4. (politisk) spent situasjon eller forhold;
    Eksempel
    • en tid full av politisk uro;
    • indre uro i landet;
    • landet preges av sosial uro
  5. Eksempel
    • kjenne uro i leggmusklene etter løpet
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengt leke eller pynt med deler som holdes i bevegelse (og lager lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside

uroe

verb

Betydning og bruk

  1. avbryte fred og stillhet for;
    Eksempel
    • uroe en som sover
  2. få til å føle angst og uro;
    Eksempel
    • uroe seg for framtiden;
    • du trenger ikke uroe deg over meg;
    • episoden uroet henne
Artikkelside

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Eksempel
    • lage en kake;
    • snekkeren laget et bord av gamle materialer;
    • det er han som har laget musikken til filmen;
    • båten laget ringer i vannet
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Eksempel
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Eksempel
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg
    1. ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    2. være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    3. gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside

gateuro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

uro og opptøyer i gatene
Eksempel
  • førti personer ble pågrepet for gateuro;
  • gateuroen har spredd seg til flere byer i landet
Artikkelside

pengesorg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bekymring og uro for hvordan en skal skaffe seg nok penger eller overholde de økonomiske forpliktelsene sine
Eksempel
  • pengesorgene plaget henne;
  • ved et trylleslag var alle pengesorgene borte
Artikkelside

uroing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å forstyrre eller få til å føle uro
Eksempel
  • utbyggingen kan føre til uroing av dyrelivet
Artikkelside

uroskapende

adjektiv

Betydning og bruk

som er kilde til uro og konflikt
Eksempel
  • et uroskapende tema
Artikkelside

urostifter

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

person som skaper uro og strid;
Artikkelside

uroelement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe eller noen som skaper bråk og uro (2)
Eksempel
  • hun er et uroelement i klassen
Artikkelside

urovekkende

adjektiv

Betydning og bruk

som skaper uro (3) og frykt
Eksempel
  • urovekkende nyheter;
  • utviklingen er urovekkende
Artikkelside

Nynorskordboka 125 oppslagsord

uro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fråvære av ro (2, 1);
    Døme
    • vere i uro;
    • med vinden kjem uro på havet
  2. skipling av ro og stille;
    Døme
    • det er uro i klassa;
    • høyre uroa frå gata
  3. kjensle av misnøye eller angst;
    Døme
    • ha uro i sjela;
    • kjenne ei stor uro over framtida;
    • hendinga vekte ei uro i henne;
    • tanken fylte han med uro
  4. (politisk) spent situasjon eller tilhøve;
    Døme
    • politisk uro;
    • uroa i massane auka;
    • landet er prega av sosial uro
  5. murring i kropp eller lemer;
    mild verk
    Døme
    • ha ei uro i nakken
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengd leike eller pynt med delar som blir haldne i rørsle (og lagar lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside

uroe

uroa

verb

Tyding og bruk

  1. skiple freden og roa for;
    Døme
    • uroe nokon i middagskvila;
    • uroe ikkje vognføraren!
    • orsak at eg uroar
  2. gjere uroleg og ottefull;
    Døme
    • uroe seg for framtida;
    • striden uroar meg;
    • de treng ikkje uroe dykk over dette
Artikkelside

vekkje 2, vekke 2

vekkja, vekka

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få nokon til å vakne (1) (fra søvn eller medvitsløyse)
    Døme
    • du vekte opp heile huset;
    • vekk meg i morgon tidleg;
    • vekkje nokon opp att frå dei døde;
    • ungane vekkjer henne midt på natta
  2. i overført tyding: gjere nokon meir medviten om eller oppglødd over noko;
    Døme
    • vekkje folk til ettertanke;
    • vekkje ungdomen for målsaka;
    • vekkje interesse;
    • saka vekte uro i bygda
  3. i overført tyding: bringe noko i drift eller aktivitet igjen etter ein pause
    Døme
    • vekkje til live gamle skikkar
Artikkelside

ese

esa

verb

Opphav

samanheng med ase (1; gjære (1 og jest

Tyding og bruk

  1. syde, bruse
    Døme
    • ølet eser;
    • mjølka eser;
    • deigen eser
  2. i overført tyding: svelle opp, bli større
    Døme
    • eit problem som stadig eser i storleik og omfang
  3. vere i rørsle eller uro;
    Døme
    • det eser i folket

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse (1)
    • musklane i armane este opp under T-skjorta
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse (1)
    • administrasjonen har est ut;
    • stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside

as

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ase (1 og ase (2

Tyding og bruk

Artikkelside

tusk 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. veik, skraslande lyd
    Døme
    • høyre (ein) tusk i lynget
  2. (løyndomsfullt) hopehav, følgje mellom gut og jente
    Døme
    • det er (litt) tusk mellom dei
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure;
    • velje den lettaste vegen
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette steg
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside

trøystig

adjektiv

Opphav

av trøyst, jamfør trøyste (1

Tyding og bruk

utan uro eller bekymringar;
Døme
  • trøstige går dei igang med arbeidet
  • brukt som adverb:
    • vandre trøstig mot skogen;
    • maskinen arbeider trøstig vidare
Artikkelside

gateuro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uro og opptøyar i gatene
Døme
  • femten personar vart arresterte for gateuro;
  • gateuroa har spreidd seg til fleire bydelar
Artikkelside

pengesorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bekymring og uro for korleis ein skal skaffe seg nok pengar eller halde dei økonomiske pliktene sine
Døme
  • trykkjande pengesorger;
  • pengesorgene plaga han mykje
Artikkelside