Bokmålsordboka
engste
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å engste | engster | engsta | har engsta | engst! |
engstet | har engstet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
engsta + substantiv | engsta + substantiv | den/det engsta + substantiv | engsta + substantiv | engstende |
engstet + substantiv | engstet + substantiv | den/det engstede + substantiv | engstede + substantiv | |
den/det engstete + substantiv | engstete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk; av angstFaste uttrykk
- engste segvære redd og urolig;
bekymre seg- engste seg for krig;
- engste seg unødig;
- han engster seg for å fly;
- de engstet seg for at noe skulle gå galt