Artikkelside

Bokmålsordboka

forstyrre

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forstyrreforstyrrerforstyrrahar forstyrraforstyrr!
forstyrrethar forstyrret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forstyrra + substantivforstyrra + substantivden/det forstyrra + substantivforstyrra + substantivforstyrrende
forstyrret + substantivforstyrret + substantivden/det forstyrrede + substantivforstyrrede + substantiv
den/det forstyrrete + substantivforstyrrete + substantiv

Opphav

fra lavtysk ‘røre opp i noe’, av for- (2; etterleddet beslektet med styr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan jeg få forstyrre deg litt?
    • hysj, ikke forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Eksempel
    • forstyrre balansen;
    • gripe forstyrrende inn i samtalen
    • brukt som adjektiv
      • et forstyrrende element