Bokmålsordboka
urolig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urolig | urolig | urolige | urolige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uroligere | uroligst | uroligste |
Betydning og bruk
- som stadig flytter på seg
Eksempel
- ha et urolig blikk
- brukt som adverb:
- sitte urolig
- som forstyrrer og bråker
Eksempel
- urolige elever
- preget av ufred og konflikt
Eksempel
- urolige politiske forhold;
- et urolig hjørne av verden
- som føler angst eller usikkerhet;
Eksempel
- bli urolig over en sykdom;
- være urolig for framtiden