Bokmålsordboka
trøstig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trøstig | trøstig | trøstige | trøstige |
Betydning og bruk
Eksempel
- hun tok trøstig fatt på arbeidet;
- han la trøstig i vei
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trøstig | trøstig | trøstige | trøstige |