Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

ulykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
Eksempel
- bilulykke, flyulykke, togulykke;
- når ulykken først er ute;
- en ulykke kommer sjelden alene;
- ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
- nasjonen ble rammet av store ulykker;
- bli utsatt for en ulykke
skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
Eksempel
- det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
- alkoholen ble hennes ulykke;
- det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

gjøre en ulykke på
påføre alvorlig skade på
gjøre ulykke på seg selv
gjøre en ulykke på seg
ofte: ta sitt liv
komme i ulykka
bli uønsket gravid

Artikkelside

hjemmeulykke, heimeulykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ulykke som skjer i hjemmet

Eksempel

barnet ble alvorlig skadd i en hjemmeulykke

Artikkelside

før eller siden

Betydning og bruk

på et eller annet tidspunkt;

Sjå: før, siden

Eksempel

før eller siden vil det skje en ulykke

Artikkelside

skriften på veggen

Betydning og bruk

høytidelig advarsel om ulykke og dårlige tider;

mene tekel;

Sjå: skrift, vegg

Artikkelside

all landsens ulykke

Betydning og bruk

all mulig ulykke;

Sjå: landsens

Artikkelside

klok av skade

Betydning og bruk

erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke;

Sjå: klok, skade

Eksempel

klok av skade så jeg meg ekstra nøye for

Artikkelside

det hevner seg

Betydning og bruk

det vil føre til ulykke;

det straffer seg;

Sjå: hevne

Eksempel

det hevner seg å være uærlig

Artikkelside

ta med i dragsuget

Betydning og bruk

rive med, trekke inn i felles ulykke;

Sjå: dragsug

Artikkelside

dra med i dragsuget

Betydning og bruk

rive med, trekke inn i felles ulykke;

Sjå: dragsug

Artikkelside

gå med i dragsuget

Betydning og bruk

bli revet med, trukket inn i felles ulykke;

Sjå: dragsug

Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

hending som valdar stor skade;
alvorleg uhell, katastrofe
Døme
- bilulykke;
- flyulykke;
- gruveulykke;
- trafikkulykke;
- bli utsett for ei ulykke;
- det kom store ulykker over landet;
- når ulykka er ute;
- ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
Døme
- det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
- det er inga ulykke om vi må vente litt;
- ulykka er at middelet ikkje finst;
- føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
gjere alvorleg skade på
pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
kome i ulykka
bli gravid uviljes
til all ulykke
ulykkelegvis