Bokmålsordboka
vanskjebne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vanskjebne | vanskjebnen | vanskjebner | vanskjebnene |
Opphav
av van-Betydning og bruk
vond skjebne;
Eksempel
- lide den vanskjebne å bli dårlig behandlet