Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr

Betydning og bruk

  1. som en kan sette sin lit til;
    Eksempel
    • en traust kar;
    • trauste arbeidslag
  2. som er for tradisjonell og gammeldags;
    Eksempel
    • en traust og kjedelig bil;
    • filmen var trauste greier
Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr jamfør hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som står eller hviler fast og godt;
    til forskjell fra ustø, vaklende
    Eksempel
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell;
    • her må en være både nøye og stø på hånden
    • brukt som adverb:
      • stå støtt i vinden
  2. pålitelig og solid;
    Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. med god kunnskap eller ferdighet;
    Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • elevene var blitt ganske stø på matlaging
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
Artikkelside

stødig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler eller velter;
    Eksempel
    • gjerdet var stødig og godt;
    • en bred og mye stødigere kajakk
  2. forutsigbar i væremåte og handlemåte;
    Eksempel
    • en stødig kar;
    • en stødig og trygg sjåfør
    • brukt som adverb:
      • kjøre stødig og sikkert
  3. som har jevn kurs eller retning;
    bent fram, stø (3, 4)
    Eksempel
    • en stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen går stødig mot nord
  4. uten påfallende avbrudd eller skift;
    rolig, jevn (4)
    Eksempel
    • vinden var frisk og stødig
Artikkelside

trausthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være traust
Artikkelside

trøste

verb

Opphav

norrønt treysta, av traust

Betydning og bruk

gi trøst;
Eksempel
  • trøste noen i sorgen;
  • hun trøstet dem så godt hun kunne

Faste uttrykk

  • trøste seg med
    finne trøst eller glede i
    • finne en sjokolade å trøste seg med;
    • trøste seg med at andre har verre problemer
  • trøste seg til
    finne mot eller styrke til;
    få seg til
    • trøste seg til å gå imot kongen
Artikkelside

sindig

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

  1. rolig og behersket;
    stø, traust
    Eksempel
    • være erfaren og sindig;
    • hun så sindig på saken;
    • gå med rolige, sindige bevegelser
  2. nøye gjennomtenkt;
    klok, forstandig
    Eksempel
    • styre landet på en sindig måte
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: med slikt sinn (2) som førsteleddet sier
Artikkelside

trøst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, beslektet med tro (1

Betydning og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Eksempel
  • få trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • han trenger litt trøst nå
Artikkelside

folkeslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe folk med felles opphav og kultur
    Eksempel
    • germanske folkeslag;
    • verdens forskjellige folkeslag
  2. slag (2, type mennesker
    Eksempel
    • et traust folkeslag;
    • stamkundene var et pussig folkeslag
Artikkelside

sidræva

adjektiv

Opphav

av ræv

Betydning og bruk

  1. som er sid i baken;
    Eksempel
    • sidræva bukser
  2. i overført betydning: treg, lite elegant;
    Eksempel
    • sidræva og trege nordmenn;
    • en traust og sidræva bygdebok
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr

Tyding og bruk

  1. som ein setje si lit til;
    Døme
    • ein traust kar;
    • trauste fiskarar
  2. som er for tradisjonell og gammaldags;
    Døme
    • ein traust type;
    • filmen var traust og keisam
  3. som står fast;
    Døme
    • eit traust rekkverk
Artikkelside

stødig, stødug

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje vaklar eller veltar;
    Døme
    • gjerdet var stødig og godt;
    • dette er den stødigaste båten;
    • køyre stødig og sikkert
  2. føreseieleg i veremåte og handlemåte;
    Døme
    • ei stødig jente;
    • ein trygg og stødig sjåfør
    • brukt som adverb:
      • køyre stødig og sikkert
  3. med jamn kurs eller retning;
    beint fram, stø (3, 4)
    Døme
    • ein stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen gjekk stødig mot sør
  4. utan påfallande avbrot eller skift;
    Døme
    • vinden var frisk og stødig
Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’

Tyding og bruk

  1. som står eller kviler fast og godt;
    til skilnad frå ustø, vaklande
    Døme
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell;
    • kirurgen må vere stø på handa
    • brukt som adverb:
      • stå støtt i vinden
  2. som er påliteleg og solid;
    Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje er i tvil;
    Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på trygg bruk av båt
  4. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
Artikkelside

trøyste 1

trøysta

verb

Opphav

norrønt treysta, jamfør traust; same opphav som trøyste (2

Tyding og bruk

ha mot eller styrke til;
Døme
  • ikkje trøyste å gå lenger;
  • ikkje trøyste seg til å fare
Artikkelside

trøyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Døme
  • gje nokon trøyst i sorga;
  • finne trøyst i arbeidet;
  • seie eit ord til trøyst;
  • ei fattig trøyst;
  • det var da endå ei trøyst
Artikkelside

traustne

traustna

verb

Tyding og bruk

bli traust eller traustare
Artikkelside

traustleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere traust
Artikkelside

sindig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; av sinn (1

Tyding og bruk

  1. roleg og kontrollert;
    stø, traust
    Døme
    • han var ein sindig kar;
    • ho gjekk med sindige steg
  2. nøye gjennomtenkt;
    klok, vettig
    Døme
    • ei sindig avgjerd
  3. brukt som etterledd i samansetningar: med slikt sinn (1, 2) som førsteleddet seier
Artikkelside

ramleg

adjektiv

Opphav

av ram (4

Tyding og bruk

sterk, traust
Artikkelside

bergeleg

adjektiv

Opphav

norrønt bergiligr

Tyding og bruk

  1. som ein kan berge seg med;
  2. om båt: god og traust på sjøen
Artikkelside