Bokmålsordboka
vakle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vakle | vakler | vakla | har vakla | vakl!vakle! |
| vaklet | har vaklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vakla + substantiv | vakla + substantiv | den/det vakla + substantiv | vakla + substantiv | vaklende |
| vaklet + substantiv | vaklet + substantiv | den/det vaklede + substantiv | vaklede + substantiv | |
| den/det vaklete + substantiv | vaklete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; beslektet med vaggeBetydning og bruk
- stå eller gå ustøtt;holde på å falle
Eksempel
- hun vaklet og falt;
- tårnet vakler;
- vakle av gårde med stive knær
- brukt som adjektiv:
- gå med vaklende skritt
- være usikker i en beslutning;være ubesluttsom
Eksempel
- vakle i en beslutning;
- vakle mellom to muligheter
- brukt som adjektiv:
- et vaklende sinn