Nynorskordboka
trøyste 2
trøysta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trøystaå trøyste | trøystar | trøysta | har trøysta | trøyst!trøysta!trøyste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trøysta + substantiv | trøysta + substantiv | den/det trøysta + substantiv | trøysta + substantiv | trøystande |
Opphav
av trøyst, jamfør trøyste (1; tyding frå tyskTyding og bruk
gje trøyst, lindre, oppmuntre
Døme
- trøyste seg med at det kunne gått verre;
- trøyste nokon i sorga
- i ynske og utrop:
- (Gud) trøyste og betre oss!
- trøyste meg for eit uvêr!
Faste uttrykk
- trøyste seg tilsøkje trøyst i (noko); setje si lit til (nokon)