Nynorskordboka
trøyste 2
trøysta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trøystaå trøyste | trøystar | trøysta | har trøysta | trøyst!trøysta!trøyste! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trøysta + substantiv | trøysta + substantiv | den/det trøysta + substantiv | trøysta + substantiv | trøystande |
Opphav
av trøyst; jamfør trøyste (1Tyding og bruk
gje trøyst;
Døme
- trøyste nokon i sorga;
- han trøysta dei etter beste evne
Faste uttrykk
- trøyste seg medfinne trøyst eller glede i
- finne noko å trøyste seg med;
- trøyste seg med at det kunne vore verre