Nynorskordboka
trøyste 1
trøysta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trøystaå trøyste | trøystartrøyster | trøyste | har trøyst | trøyst! |
| trøystar | trøysta | har trøysta | trøyst!trøysta!trøyste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trøyst + substantiv | trøyst + substantiv | den/det trøyste + substantiv | trøyste + substantiv | trøystande |
| trøysta + substantiv | trøysta + substantiv | den/det trøysta + substantiv | trøysta + substantiv | |
Opphav
norrønt treysta, av traust; same opphav som trøyste (2Tyding og bruk
ha mot til, våge
Døme
- ikkje trøyste å gå lenger;
- ikkje trøyste seg til å fare