Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stille 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stille (2

Betydning og bruk

stille vær, vindstille
Eksempel
  • i storm og stille;
  • ligge og drive i stilla
Artikkelside

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5 (2)

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
  • felestille;
  • slåtten går på et spesielt stille
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henne – ingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start
Artikkelside

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille sulten;
    • stille de verste smertene
  2. liste (seg), stiltre (seg)
    Eksempel
    • stille seg fram, inn på;
    • stille på en reinsbukk
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stille blod;
    • stille svolten;
    • stille krøtera – gje krøtera mat
    • dempe, lindre
      • stille smertene
    • refleksivt:
      • stormen stillest – stormen spaknar
  2. gå varsamt, liste (seg)
    Døme
    • stille seg fram, innpå;
    • stille seg over golvet;
    • stille seg innpå nokon
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
    • stemme eit instrument
      • stille fela
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne – eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside

stille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. stilt vêr;
    Døme
    • i storm og stille;
    • båten låg og dreiv i stilla
  2. det at det ikkje er bråk;
    Døme
    • nyte stilla om kvelden;
    • bryte stilla
Artikkelside

stille 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å stille (4, 4) noko med
    Døme
    • stillet på ei fele
    • i overført tyding: visst huglag
      • i dag er ho på rette stillet
  2. Døme
    • kome på stille
Artikkelside

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Døme
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Døme
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Døme
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Døme
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Døme
    • fargane skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    • breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    • slå feil
      • opplegget skar seg
    • ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
Artikkelside

rå 6, råde 2

råda

verb

Opphav

norrønt ráða

Tyding og bruk

  1. ha makt over;
    ha overtaket;
    styre, herske, dominere;
    jamfør rådande
    Døme
    • her er det eg som rår;
    • her inne rår stilla;
    • sorga rådde i heile bygda etter ulykka;
    • det rådde ingen tvil om at dei kom til å vinne
  2. gje råd;
    gjere framlegg om

Faste uttrykk

  • rå bot på
    ordne opp med;
    rette på;
    skaffe til vegar
  • rå for
    styre over;
    ha ansvar for
    • det er han som rår for utfallet i saka;
    • eg kan ikkje rå for kva dei gjer
  • rå frå
    gje råd om ikkje å gjere noko;
    frårå
    • legen rådde frå å slutte med medisinen
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine
  • rå med
    makte, halde styr på
    • foreldra rår ikkje med sonen lenger
  • rå med seg
    sanse seg;
    vakne
  • rå over
    styre over
    • familien har rådd over store landområde
  • rå seg sjølv
    gjere det ein sjølv vil
  • rå til
    gje råd om noko;
    tilrå, anbefale
    • styret rår til at NN får stillinga;
    • eg rådde henne til å reise
Artikkelside

breie 2

breia

verb

Opphav

norrønt breiða, av breiðr; jamfør brei

Tyding og bruk

  1. strekkje eller falde ut (for å dekkje noko)
    Døme
    • breie duken ut;
    • fuglen breidde ut vengene;
    • breie teppet over seg
  2. leggje utover
    Døme
    • breie gras

Faste uttrykk

  • breie om seg
    spreie seg;
    vekse, auke
    • uroa for framtida breier om seg blant ungdomen
  • breie seg
    • dekkje eit større område litt etter litt
      • elva breier seg utover
    • spreie seg;
      vekse, auke
      • stilla breier seg i rommet;
      • historia breidde seg snøgt mellom elevane
    • ta stort rom; briske seg
      • store hytter som breier seg i landskapet;
      • statsråden står og breier seg med valresultatet
Artikkelside

breie seg

Tyding og bruk

Sjå: breie
  1. dekkje eit større område litt etter litt
    Døme
    • elva breier seg utover
  2. spreie seg;
    vekse, auke
    Døme
    • stilla breier seg i rommet;
    • historia breidde seg snøgt mellom elevane
  3. ta stort rom; briske seg
    Døme
    • store hytter som breier seg i landskapet;
    • statsråden står og breier seg med valresultatet
Artikkelside

forureine

forureina

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. øydeleggje naturen med skadelege stoff;
    Døme
    • anlegga forureinar sjøen;
    • utsleppa har forureina drikkevatnet;
    • lufta blir forureina av eksos
    • brukt som adjektiv
      • ein forureina by
  2. i overført tyding: forpeste (2), spolere;
    gjere utriveleg
    Døme
    • forureine språket med bannskap;
    • ropinga forureina stilla
Artikkelside

asyl

substantiv inkjekjønn

Uttale

asyˊl

Opphav

av gresk asylon, opphavleg nøytrum av asylos ‘ukrenkjeleg’

Tyding og bruk

  1. fristad, tilfluktsstad
    Døme
    • leve i asyl;
    • stilla er mitt asyl
  2. opphaldsløyve med garanti mot å bli sendt ut som flyktningar kan søkje om og bli innvilga i ein annan stat
    Døme
    • politisk asyl;
    • få innvilga asyl på humanitært grunnlag;
    • søkje om asyl
  3. eldre nemning for psykiatrisk sjukehus
    Døme
    • hamne på asylet;
    • få pleie på asyl
Artikkelside
Side 1 av 2