Artikkelside

Nynorskordboka

stelle 2

stella

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stellaå stellestellersteltehar steltstell!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
stelt + substantivstelt + substantivden/det stelte + substantivstelte + substantivstellande

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin
  2. setje i stand;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle huset;
    • stelle seg før ein går ut;
    • dei steller til gjestebod;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!