Nynorskordboka
stelle 2
stella
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stellaå stelle | steller | stelte | har stelt | stell! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
stelt + substantiv | stelt + substantiv | den/det stelte + substantiv | stelte + substantiv | stellande |
Opphav
same opphav som stille (4Tyding og bruk
- setje i stand;ordne, fjelge
Døme
- stelle huset;
- stelle seg før ein går ut;
- dei steller til gjestebod;
- ho stelte for broren;
- det kostar litt å stelle på bilen
Døme
- stelle seg dumt;
- vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
- plassere, stille (5, 1)
Faste uttrykk
- stelle det tilordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
lage vanskar- no har du verkeleg stelt det til!