Nynorskordboka
stille 5
stilla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stillaå stille | stiller | stilte | har stilt | still! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stilt + substantiv | stilt + substantiv | den/det stilte + substantiv | stilte + substantiv | stillande |
Opphav
frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4Tyding og bruk
- leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
Døme
- han stiller vasen frå seg på bordet;
- dei har stilt ut varene sine i vindauget
- gå inn på eller ta ein viss plass;setje i ein viss situasjon
Døme
- berre still deg i vegen for dei;
- ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
- eg stiller som kandidat ved valet;
- leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
- brukt som adjektiv:
- han er dårleg stilt
- innta det eller det standpunkt
Døme
- eg stiller meg positiv til endringa
- leggje fram
Døme
- stille eit spørsmål;
- stille krav;
- legen har stilt ein diagnose
- skaffe til vegar
Døme
- eg kan stille bil til rådvelde;
- kan de stille med utstyr?
- dei har stilt ein garanti;
- partiet stiller liste
- møte opp;innfinne seg
Døme
- stille til start
- arte seg;liggje an
Døme
- da stiller saka seg annleis
Faste uttrykk
- ha noko å stille opp medha noko å by på eller fare med;
ha noko å bruke som hinder eller motvekt;
ha noko å seie- eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
- dei har lite å stille opp med mot motstandaren