Artikkelside

Nynorskordboka

stille 4

stilla

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å stillaå stille	stiller	stilte	har stilt	still!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
stilt + substantiv	stilt + substantiv	den/det stilte + substantiv	stilte + substantiv	stillande

Opphav

norrønt stilla; av still (

Tyding og bruk

stanse (2, 2), stogge (2);
tilfredsstille
Døme
- stille svolten
dempe (1), lindre
Døme
- tablettane stilte dei verste smertene
stemme (3, 1)
Døme
- det vart sagt at ho kunne stille blod
setje på eit visst punkt;
justere, regulere
Døme
- stille klokka;
- stille forgassaren
stemme eit instrument
Døme
- stille fela

Faste uttrykk

stille klokka etter noko/nokon
vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
eg kan stille klokka etter toget;
han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
stille seg
gå varsamt;
liste seg;
stiltre seg
dei stiller seg fram;
ho stilte seg over golvet;
han prøvde å stille seg innpå dei