Nynorskordboka
justere
justera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å justeraå justere | justerer | justerte | har justert | juster! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| justert + substantiv | justert + substantiv | den/det justerte + substantiv | justerte + substantiv | justerande |
Opphav
av mellomalderlatin justare; av latin justus ‘rett, rettferdig’ av jus ‘rett’Tyding og bruk
Døme
- justere ei vekt;
- justere motoren;
- løna skal justerast
Faste uttrykk
- justert skurlastskoren trelast som er avretta og dimensjonert til eksakte mål