Artikkelside

Nynorskordboka

stanse 2

stansa

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stansaå stansestansarstansahar stansastans!stansa!stanse!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
stansa + substantivstansa + substantivden/det stansa + substantivstansa + substantivstansande

Opphav

mellomnorsk stanza; av stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klokka stansa;
    • stanse opp;
    • bussen stansa på haldeplassen
  2. få til å stogge
    Døme
    • stanse ein maskin;
    • stanse nokon på gata;
    • ikkje la seg stanse
    • gjere slutt på
      • banken stansar alle utbetalingar