Artikkelside

Nynorskordboka

stogge

stogga

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stoggaå stoggestoggarstoggahar stoggastogg!stogga!stogge!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
stogga + substantivstogga + substantivden/det stogga + substantivstogga + substantivstoggande

Opphav

av norrønt stǫðugr ‘stødig’

Tyding og bruk

  1. få til å stå still eller vere roleg;
    Døme
    • stogge bussen
  2. halde opp;
    stå still;
    Døme
    • stogge ein time på ein rasteplass