Nynorskordboka
passe 4
passa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å passaå passe | passar | passa | har passa | pass!passa!passe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| passa + substantiv | passa + substantiv | den/det passa + substantiv | passa + substantiv | passande |
Opphav
av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’Tyding og bruk
ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
- passe barn;
- passe huset;
- passe tida
Faste uttrykk
- passe kjeftenvere forsiktig med kva ein seier
- passe oppvente på nokon som truleg kjem forbi
- ho vart passa opp av to menn
- passe påha tilsyn med;
vakte på- pass på pengane dine!
- passe seg forta seg i vare for
- ho passa seg for å overdrive;
- du må passe deg for å bli brent ute i sola
- setje bukken til å passe havresekkensetje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel