Artikkelside

Bokmålsordboka

stanse 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stansestanserstansahar stansastans!
stansethar stanset
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
stansa + substantivstansa + substantivden/det stansa + substantivstansa + substantivstansende
stanset + substantivstanset + substantivden/det stansede + substantivstansede + substantiv
den/det stansete + substantivstansete + substantiv

Opphav

av foreldet stande med betydning ‘stå stille’

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg, stoppe, stane
    Eksempel
    • klokka stanset;
    • bussen stanset ved holdeplassen;
    • stanse opp
  2. få til å stoppe
    Eksempel
    • stanse en på gata;
    • stanse en maskin;
    • ikke la seg stanse
    • bringe til opphør
      • banken stanset alle utbetalinger