Nynorskordboka
forureine
forureina
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forureinaå forureine | forureinar | forureina | har forureina | forurein!forureina!forureine! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forureina + substantiv | forureina + substantiv | den/det forureina + substantiv | forureina + substantiv | forureinande |
Opphav
av for- (2Tyding og bruk
- øydeleggje naturen med skadelege stoff;
Døme
- anlegga forureinar sjøen;
- utsleppa har forureina drikkevatnet;
- lufta blir forureina av eksos
- brukt som adjektiv
- ein forureina by
- i overført tyding: forpeste (2), spolere;gjere utriveleg
Døme
- forureine språket med bannskap;
- ropinga forureina stilla