Bokmålsordboka
tilfredsstille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilfredsstille | tilfredsstiller | tilfredsstilte | har tilfredsstilt | tilfredsstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilfredsstilt + substantiv | tilfredsstilt + substantiv | den/det tilfredsstilte + substantiv | tilfredsstilte + substantiv | tilfredsstillende |
Opphav
etter tysk zufriedenstellenBetydning og bruk
- oppfylle forventninger, krav, ønsker eller lignende
Eksempel
- uret tilfredsstiller de strengeste krav til presisjon;
- få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet;
- hun ble ikke (seksuelt) tilfredsstilt av mannen
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- gi en tilfredsstillende forklaring – som en kan eller må være tilfreds med, fyllestgjørende
- som substantiv, om eldre forhold: karakter som svarer til tallkarakterene 3 eller 4
Faste uttrykk
- meget tilfredsstillendefør: nest beste karakter, jamfør særdeles