Avansert søk

141 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘form, riktig tilstand’

Betydning og bruk

  1. ønskelig tilstand;
    Eksempel
    • få skikk på noe
  2. Eksempel
    • en gammel skikk

Faste uttrykk

  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta skikken der en kommer
    tilpasse seg

skikke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘ordne, innrette’

Betydning og bruk

Eksempel
  • skikke et bud

Faste uttrykk

  • skikke seg
    • oppføre seg
      • han skikket seg vel
    • ordne seg
      • det skikket seg så heldig

kle seg i sekk og aske

Betydning og bruk

(opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger;
Se: aske, sekk

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Betydning og bruk

  1. stor pose eller beholder av strie, plast, papir eller lignende brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noe i
    Eksempel
    • en sekk mel;
    • han fylte sekken med pakker
  2. pose med reimer til å bære på ryggen, ofte med bæremeis og lokk
    Eksempel
    • han tok sekken på ryggen og la i vei;
    • reimene på sekken gnager på skuldrene
  3. mengde som får plass i en sekk (1)
    Eksempel
    • en sekk kaffe
  4. klesplagg som sitter løst på kroppen
    Eksempel
    • denne kjolen er en sekk;
    • hun likte å gå rundt i den gamle sekken hjemme
  5. uordnet samling av noe uensartet eller uspesifisert
    Eksempel
    • alle diagnosene er bare samlet i en sekk
  6. brukt som etterledd i betegnelser for poselignende organ eller hulrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske betegnelser for lite hulrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    mer enn en kunne håpe eller forvente
    • du kan ikke få i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikke vite hva en får;
      bli snytt (1)
    • gjøre et dårlig kjøp
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • mørkt som i en sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta
  • slippe katten ut av sekken
    • røpe en hemmelighet
    • komme med en sensasjonell opplysning
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk

sedvane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðvani

Betydning og bruk

  1. etablert måte å gjøre noe på;
    tradisjon, skikk og bruk
    Eksempel
    • gammel sedvane
  2. tilvant handlemåte eller oppførsel;
    vane
    Eksempel
    • mot sedvane møtte han ikke opp;
    • etter sedvane

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Betydning og bruk

nedarvet, etablert levemåte og samværsform i en gruppe, et samfunn eller lignende;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Eksempel
  • gamle seder og skikker

fast takst

Betydning og bruk

fast regel;
vane, skikk;
Se: takst
Eksempel
  • det er fast takst at han ser innom på vei hjem

ta skikken der en kommer

Betydning og bruk

tilpasse seg;
Se: skikk

få fasong på

Betydning og bruk

få skikk, orden eller system på;
Se: fasong
Eksempel
  • få skikkelig fasong på forsvarsspillet

vis 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt vís i sammensetninger, beslektet med vise (1 og vite

Betydning og bruk

(vanlig eller tradisjonell) måte å være på eller å gjøre noe på;
karakteristisk trekk ved noe som skjer;
måte (1, 1), framgangsmåte;
vane, væremåte, skikk (2)
Eksempel
  • på nordlendingers vis;
  • det kan ikke fortsette på dette viset;
  • nå, på det viset;
  • han er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på en eller annen måte

Nynorskordboka 78 oppslagsord

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘form, rett tilstand’; av skikke

Tyding og bruk

  1. rett skipnad;
    Døme
    • få skikk på noko
  2. Døme
    • ein gammal skikk

Faste uttrykk

  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta skikken der ein kjem
    tilpasse seg

skikke

skikka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘lage til, ordne’

Tyding og bruk

Døme
  • skikke eit brev

Faste uttrykk

  • skikke seg
    te seg
    • ho skikka seg vel

kle seg i sekk og oske

Tyding og bruk

(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger;
Sjå: oske, sekk

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Tyding og bruk

  1. større pose eller behaldar av strie, plast, papir eller liknande brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
    Døme
    • ein sekk med mjøl;
    • fylle sekken med klede;
    • ein sekk med poteter
  2. pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med beremeis og eit lokk
    Døme
    • ho tok sekken på ryggen og la i veg;
    • reimane på sekken gnog på skuldrene
  3. mengd som får rom i ein sekk (1)
    Døme
    • ein sekk mjøl
  4. klesplagg som sit laust på kroppen
    Døme
    • denne kjolen er ein sekk;
    • ho likte å gå rundt i ein sekk heime
  5. uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
    Døme
    • tilskota er samla i ein stor sekk
  6. brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    meir enn ein kunne håpe eller rekne med
    • her får kjøparen i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikkje vite kva ein får;
      bli snytt (1)
    • gjere eit dårleg kjøp
  • kle seg i sekk og oske
    (opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
  • mørkt som i ein sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysning
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk

sedvane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðvani

Tyding og bruk

  1. etablert måte å gjere noko på;
    tradisjon, skikk og bruk
    Døme
    • gammal sedvane
  2. tilvand handlemåte eller framferd;
    vane
    Døme
    • etter sedvane;
    • mot sedvane kom ho ikkje

sedskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brigde, endring i ein sed;
avvik frå dagleg skikk og bruk

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Tyding og bruk

nedarva, etablert levemåte og samværsform i ei gruppe, eit samfunn eller liknande;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Døme
  • gamle seder og skikkar;
  • lære seg gode seder

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

(vanleg eller tradisjonell) måte å vere på eller å gjere noko på;
karakteristisk drag ved noko som hender;
vane, veremåte, skikk (2)
Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på ein eller anna måte

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (3

Tyding og bruk

  1. tilvand framferd, handlemåte
    Døme
    • ein god vane;
    • ein inngrodd vane;
    • fine, dyre vanar;
    • av gammal vane;
    • ha for vane;
    • kome ut av vane;
    • kjenne vanane til folk

uskriven

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det er ein uskriven lov, regelfast skikk, regel, sedvane