Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
141 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘form, riktig tilstand’

Betydning og bruk

  1. ønskelig tilstand;
    Eksempel
    • få skikk på noe
  2. Eksempel
    • en gammel skikk

Faste uttrykk

  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta skikken der en kommer
    tilpasse seg
Artikkelside

skikke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘ordne, innrette’

Betydning og bruk

Eksempel
  • skikke et bud

Faste uttrykk

  • skikke seg
    • oppføre seg
      • han skikket seg vel
    • ordne seg
      • det skikket seg så heldig
Artikkelside

formløs, formlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten fast form (1);
    Eksempel
    • en formløs masse
  2. uten form (4) eller skikk;
    som ikke følger normer og regler
    Eksempel
    • leve et formløst liv
Artikkelside

rotfeste 2

verb

Opphav

av feste (2

Betydning og bruk

feste godt eller utvikle røtter;
jamfør slå rot
  • brukt som adjektiv:
    • en rotfestet bjørk;
    • en rotfestet skikk
Artikkelside

få sleng på noe

Betydning og bruk

få skikk på noe;
Se: sleng
Eksempel
  • nå begynner vi å få sleng på sakene
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse;
    kast, sving
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • få sleng på bilen i en sving
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • hun har en egen sleng på navnetrekket
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Eksempel
    • bruke bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noe
    få skikk på noe;
    få dreis på noe
    • nå begynner vi å få sleng på sakene
  • i samme slengen
    med det samme en er i gang;
    på én gang;
    samtidig
    • når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?
Artikkelside

toast

substantiv hankjønn

Uttale

toust

Opphav

engelsk betydning 2 etter en gammel engelsk skikk med å ha en bit ristet brød i den vinen en skålte med

Betydning og bruk

  1. ristet brød
    Eksempel
    • toast med skinke
  2. utbrakt skål
Artikkelside

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opprinnelig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som har en viss høyde, styrke og kvalitet og er dannet av regelmessige svingninger i et legeme, for eksempel streng på et musikkinstrument eller stemmebåndene hos mennesker
    Eksempel
    • bassene sang den dypeste tonen;
    • de vakreste tonene klang gjennom rommet;
    • han kan ikke synge en tone
  2. Eksempel
    • sette tone til et dikt
  3. Eksempel
    • det er en fin tone i koret
  4. det å heve eller senke stemmen som uttrykk for stemning, innstilling og lignende;
    Eksempel
    • en spørrende tone;
    • ikke ta den tonen til meg!
    • hun snakket i en fortrolig tone;
    • han hvisket til meg i kjærlige toner
  5. måte å uttrykke seg på;
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • boka var skrevet i en fortrolig tone
  6. (rett) måte å oppføre seg på;
    oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • det er ikke god tone
  7. lys, skygge og farger i samspill som gir et visst særpreg;
    Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
    • bandet spiller både pop, soul og blå toner
  • finne tonen
    komme godt overens med;
    like
    • jeg fant raskt tonen med mannen ved siden av meg;
    • la oss håpe de finner tonen
  • gi tonen
    spille eller synge den tonen musikerne skal ta utgangspunkt i, enten for å stemme eller for å synge
  • i høye toner
    svært mye
    • hun priste konserten i høye toner;
    • de roste maten i høye toner
  • nye toner
    endret holdning, synspunkt eller praksis hos noen
    • dette var nye toner fra ledelsen
  • slå an tonen
    • spille første tone i et musikkstykke
    • hvis hvordan noe skal gå;
      gi rammene for noe
      • ledelsen slo raskt an tonen for møtet;
      • den første låten slår an tonen for hele konserten
  • takt og tone
    oppførsel overfor andre mennesker
    • vite hva som er god takt og tone;
    • vise mangel på takt og tone
Artikkelside

stell

substantiv intetkjønn

Opphav

av stelle

Betydning og bruk

  1. arbeid med å holde ren eller i orden;
    Eksempel
    • pass og stell av barn;
    • hundene får godt stell og mye omsorg;
    • bilen krever skikkelig stell;
    • det daglige stellet av pleietrengende
  2. orden, skikk
    Eksempel
    • få stell på noe;
    • det er ikke stell på noen ting
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: sett av gjenstander som hører sammen;

Faste uttrykk

  • for et stell!
    brukt ironisk for å uttrykke misnøye
  • hele stellet
    alt sammen;
    hele stasen
    • gjennomføre hele stellet alene
  • på stell
    • i orden
      • hjemme hos oss er alt på stell
    • rusk, tullete, forstyrret;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlige greier
    • det er smått stell med søvnen;
    • det var smått stell hjemme hos henne
  • styre og stell
    • offentlig administrasjon
      • være med i styre og stell
    • arbeid, virksomhet
      • hun står for styre og stell i huset
Artikkelside

umulius

substantiv hankjønn

Opphav

av umulig

Betydning og bruk

person som det ikke er noen skikk på;
Eksempel
  • en umulius av en sønn
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘form, rett tilstand’; av skikke

Tyding og bruk

  1. rett skipnad;
    Døme
    • få skikk på noko
  2. Døme
    • ein gammal skikk

Faste uttrykk

  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta skikken der ein kjem
    tilpasse seg
Artikkelside

skikke

skikka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘lage til, ordne’

Tyding og bruk

Døme
  • skikke eit brev

Faste uttrykk

  • skikke seg
    te seg
    • ho skikka seg vel
Artikkelside

rotfeste 2

rotfesta

verb

Opphav

av feste (2

Tyding og bruk

røte seg eller feste seg;
jamfør slå rot
  • brukt som adjektiv:
    • ei rotfesta bjørk;
    • ein rotfesta skikk
Artikkelside

få sleng på noko

Tyding og bruk

få skikk på noko;
Sjå: sleng
Døme
  • no tek vi til å få sleng på sakene
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (1

Tyding og bruk

  1. slengjande rørsle;
    kast, sving
    Døme
    • gjere ein sleng med foten;
    • få sleng på bilen i ein sving
  2. særmerkt stil
    Døme
    • han har ein eigen sleng på handskrifta
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Døme
    • dei gjekk i bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noko
    få skikk på noko;
    få dreis på noko
    • no tek vi til å få sleng på sakene
  • i same slengen
    med det same ein er i gang;
    på éin gong;
    samstundes
    • dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen
Artikkelside

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeid med å halde rein eller i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
    • gjennomføre heile stellet aleine
  • på stell
    • i orden
      • alt er på stell hos oss
    • rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    • offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    • arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavleg frå gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Tyding og bruk

  1. lyd som har ei viss høgd, styrke og kvalitet og er danna av regelfaste svingingar i ein lekam, til dømes streng på eit musikkinstrument eller stemmebanda hos menneske
    Døme
    • sopranane sang dei høgaste tonane;
    • høyre vakre tonar;
    • han kan ikkje syngje ein tone
  2. Døme
    • setje tone til eit dikt
  3. Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone
  4. heving eller senking av røysta som uttrykk for stemning, innstilling og liknande;
    Døme
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • han sa det i ein fortruleg tone
  5. måte å uttrykkje seg på;
    Døme
    • brevet har ein venleg tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
  6. (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
    skikk og bruk, åtferd
    Døme
    • det er ikkje god tone
  7. lys, skugge og fargar i samspel som gjev eit visst særpreg;
    Døme
    • håret har ein raudleg tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • finne tonen
    kome godt overeins med;
    like
    • dei fann tonen under middagen;
    • vi finn raskt tonen
  • gje tonen
    spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje
  • i høge tonar
    særs mykje
    • han prisa maten i høge tonar;
    • dei rosar arbeidet i høge tonar
  • nye tonar
    nye eller annleis haldning, synspunkt eller praksis hos nokon
    • dette var nye tonar frå leiinga
  • slå an tonen
    • spele første tone i eit musikkstykke
    • vise korleis noko skal gå føre seg;
      gje ramma for noko
      • opposisjonen slo an tonen for forhandlingane;
      • den første låten slo an tonen for konserten
  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

kle seg i sekk og oske

Tyding og bruk

(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger;
Sjå: oske, sekk
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Tyding og bruk

  1. større pose eller behaldar av strie, plast, papir eller liknande brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
    Døme
    • ein sekk med mjøl;
    • fylle sekken med klede;
    • ein sekk med poteter
  2. pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med beremeis og eit lokk
    Døme
    • ho tok sekken på ryggen og la i veg;
    • reimane på sekken gnog på skuldrene
  3. mengd som får rom i ein sekk (1)
    Døme
    • ein sekk mjøl
  4. klesplagg som sit laust på kroppen
    Døme
    • denne kjolen er ein sekk;
    • ho likte å gå rundt i ein sekk heime
  5. uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
    Døme
    • tilskota er samla i ein stor sekk
  6. brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    meir enn ein kunne håpe eller rekne med
    • her får kjøparen i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikkje vite kva ein får;
      bli snytt (1)
    • gjere eit dårleg kjøp
  • kle seg i sekk og oske
    (opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
  • mørkt som i ein sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysning
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside