Bokmålsordboka
skikke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skikke | skikker | skikka | har skikka | skikk! |
| skikket | har skikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skikka + substantiv | skikka + substantiv | den/det skikka + substantiv | skikka + substantiv | skikkende |
| skikket + substantiv | skikket + substantiv | den/det skikkede + substantiv | skikkede + substantiv | |
| den/det skikkete + substantiv | skikkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk ‘ordne, innrette’Betydning og bruk
Eksempel
- skikke et bud
Faste uttrykk
- skikke seg
- oppføre seg
- han skikket seg vel
- ordne seg
- det skikket seg så heldig