Bokmålsordboka
umulius
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en umulius | umuliusen | umuliuser | umuliusene |
Opphav
av umulig med latinsk suffiks -usBetydning og bruk
spøk. person som det ikke er noen skikk på
Eksempel
- en umulius av en sønn