Nynorskordboka
rotfeste 2
rotfesta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rotfestaå rotfeste | rotfestarrotfester | rotfeste | har rotfest | rotfest! |
| rotfestar | rotfesta | har rotfesta | rotfest!rotfesta!rotfeste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rotfest + substantiv | rotfest + substantiv | den/det rotfeste + substantiv | rotfeste + substantiv | rotfestande |
| rotfesta + substantiv | rotfesta + substantiv | den/det rotfesta + substantiv | rotfesta + substantiv | |
Opphav
av feste (2Tyding og bruk
slå rot, røte seg;
i perfektum partisipp:
Døme
- ei rotfesta bjørk;
- ein rotfesta skikk – hevdvunnen