Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1041 treff

Bokmålsordboka 505 oppslagsord

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. uttrykke med ord eller tale;
    Eksempel
    • si noe morsomt;
    • hun sier at det regner;
    • sa du noe?
    • han sa god natt til oss;
    • de har knapt sagt et ord i hele dag
  2. fortelle;
    meddele, varsle
    Eksempel
    • folk sier han drikker;
    • ikke si det til noen;
    • det blir sagt at det spøker her
  3. bety
    Eksempel
    • hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
    • navnet sier meg ingenting
  4. framføre en personlig vurdering;
    erklære, hevde, mene
    Eksempel
    • jeg kan ikke si jeg liker det;
    • hva sier du til dette?
    • hva vil folk si?
  5. avtale (1, 1), fastsette
    Eksempel
    • la oss si i morgen klokka ni;
    • da sier vi det sånn
  6. gi lyd;
    sende ut en lyd
    Eksempel
    • pang, sa pistolen;
    • kua sier mø
  7. spå;
    varsle
    Eksempel
    • det gikk som hun sa;
    • var det ikke det jeg sa;
    • det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

  • det vil si
    med andre ord;
    det betyr;
    forkortet dvs.
    • første termin, det vil si januar, februar og mars
  • du kan så si
    det har du rett i
  • for å si det med
    for å sitere
    • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
  • ha noe å si
    ha betydning eller innflytelse;
    være viktig
    • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
    • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
    • kort sagt var det en genial idé;
    • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • si fra
    gi beskjed om;
    melde, varsle
    • hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
    • sier du fra når du går?
  • si fra seg
    gi avkall på;
    gi opp
    • han sa fra seg vervet som leder
  • si fram
    presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
    deklamere (1)
    • han sa fram et vers for klassen
  • si ja
    være enig, godkjenne
  • si opp
    1. avskjedige en arbeidstaker
      • bedriften måtte si opp flere ansatte
    2. gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
      • jeg har sagt opp jobben min
    3. avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
      • han sa opp avisen
  • si på
    utsette på;
    kritisere, innvende mot
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
    • som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
    • målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
  • som sagt, så gjort
    slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

si 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

durskalaens sjuende tone;
Artikkelside

si 2

substantiv ubøyelig

Opphav

samme opprinnelse som side

Faste uttrykk

  • på si
    utenom, i tillegg
    • ha en elsker på si;
    • gjøre noe på si
Artikkelside

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i betydning 4 med innvirkning fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt i eiendoms- og tilhørighetsforhold for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i tredje person entall eller flertall
    Eksempel
    • hun mistet sekken sin;
    • han forstuet beinet sitt;
    • de tok pengene sine
    • brukt som substantiv:
      • de har sitt å stri med;
      • hun sørger for seg og sine
  2. brukt foran tall for å uttrykke at mengden er omtrentlig eller at den er stor
    Eksempel
    • veie sine 100 kg;
    • turen tok sine seks timer
  3. brukt trykklett i utrop for å uttrykke at noen er flink til noe
    Eksempel
    • det var jenta si!
    • det er gutten sin som vet hva han vil!
  4. brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykke eiendoms- og tilhørighetsforhold
    Eksempel
    • hvem sin hatt er det?
    • det er far sin;
    • jeg kjenner godt Rud sine

Faste uttrykk

  • få sitt
    det som faller på en eller det en fortjener
  • gjøre sitt
    gjøre det som kreves;
    bidra, medvirke
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • gå sin vei
    gå vekk
  • ha sine fordeler
    ha visse fordeler
    • denne metoden har sine fordeler
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • til sine tider
    av og til
Artikkelside

flink

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en flink arbeidskar;
  • en kan ikke være like flink i alt;
  • hun er flink til å snakke for seg;
  • han er flink med hendene sine;
  • en av de flinkeste i klassen;
  • bli flinkere til å si ifra
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • vi må stille strengere krav;
    • strenge regler;
    • få lovens strengeste straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    i virkeligheten;
    sant å si;
    i grunnen;
    egentlig (3), faktisk (2)
    • jeg kan kjøre deg selv om du strengt tatt burde greie å gå dit;
    • det er strengt tatt ikke bussene, men bussjåførene som streiker
Artikkelside

strengt tatt

Betydning og bruk

i virkeligheten;
sant å si;
i grunnen;
Se: streng
Eksempel
  • jeg kan kjøre deg selv om du strengt tatt burde greie å gå dit;
  • det er strengt tatt ikke bussene, men bussjåførene som streiker
Artikkelside

ikke gå av veien for

Betydning og bruk

ikke ha noe mot å gjøre noe;
ikke ha motforestillinger mot noe;
Se: vei
Eksempel
  • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
  • hun går ikke av veien for å si det hun mener
Artikkelside

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
    forkortet v.
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat vei;
    • asfaltere veien;
    • krysse veien
  2. kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
    Eksempel
    • gå ut i veien;
    • sauene går midt i veien
  3. laget eller ryddet åpning eller passasje
    Eksempel
    • hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
    • løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
  4. rute eller strekning fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • en gate med trafikk begge veier;
    • legge veien om butikken;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • finne rette veien
  5. Eksempel
    • ha lang vei til skolen;
    • den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
  6. bevegelse eller gang mot et mål;
    reise
    Eksempel
    • vi er på vei hjem;
    • vi får begi oss på vei
  7. i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
    Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • gå veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
    i ord som klesvei og matvei
  9. brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
    i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

  • alle veier fører til Rom
    det fins mange måter å nå et mål på
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • gjøre/lage vei i vellinga
    gjøre noe raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • gå veien
    gå slik en ønsker det skal gå;
    lykkes
    • alt går veien for henne nå
  • i vei
    1. av gårde;
      av sted
      • de la i vei;
      • han skulle straks i vei
    2. uten stopp;
      uhemmet
      • hun snakket i vei om alt mulig;
      • de skrev ivrig i vei
  • i veien
    1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
      • han står i veien, så jeg ser ingenting;
      • ungene er alltid i veien
    2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
      • sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
      • alt arbeidet kom i veien for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
      • hva er i veien med deg?
      • det er ingenting i veien med fantasien hennes;
      • det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
  • ikke gå av veien for
    ikke ha noe mot å gjøre noe;
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
    • hun går ikke av veien for å si det hun mener
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være en god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • legge hindringer i veien
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • legge hindringer i veien for byutviklingen;
    • regelverket la mange hindringer i veien for oss
  • på god vei
    i ferd med å bli
    • han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
  • på lang vei
    på stor avstand;
    i vid omkrets
    • vi hørte konserten på lang vei
  • på vei
    1. på tur til;
      på reise til
      • hvor er du på vei?
      • hun er på vei til India
    2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
      • de er på vei til å skilles;
      • han var akkurat på vei til å ringe deg;
      • hun er på vei til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
      • hun er sju måneder på vei;
      • hvor langt er du på vei?
  • rydde av veien
    1. drepe noen
      • han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
    2. fjerne helt
      • alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
      • testamentet ryddet all tvil av veien
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende
Artikkelside

retningsløs, retningslaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke forsøker å oppnå noe bestemt;
uten en overordnet plan eller hensikt;
Eksempel
  • føre en retningsløs politikk;
  • bandet framstår retningsløst på den nyeste plata si
  • brukt som adverb:
    • skuta driver retningsløst rundt på havet;
    • hun vandret retningsløst rundt på det store markedet
Artikkelside

Nynorskordboka 536 oppslagsord

si 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

sjuande tone i durskalaen;
Artikkelside

si 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som side

Faste uttrykk

  • på si
    utanom, i tillegg
    • jobbe litt på si;
    • ha eit forhold på si
Artikkelside

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 4 med innverknad frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brukt i eigedoms- og tilhøyrsleforhold for å vise attende til subjektet i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • han lånte bort sykkelen sin;
    • dei vaska hendene sine
    • brukt som substantiv:
      • han har hatt sitt å stri med i livet;
      • ho syter for seg og sine
  2. brukt framfor tal for å uttrykkje at mengda er omtrentleg eller at ho er stor
    Døme
    • vege sine 100 kg
  3. brukt trykklett i utrop for å uttrykkje at nokon er flink til noko
    Døme
    • det var guten sin!
    • det er jenta si som veit å ordne opp!
  4. brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykkje eigedoms- og tilhøyrsleforhold
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sine bur i nabohuset

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein eller det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som krevst;
    ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • gå sin veg
    gå vekk
  • ha sine fordelar
    ha visse fordelar
    • denne metoden har sine fordelar
  • i si tid
    ein gong, særleg i fortida
    • boka var i si tid særs provoserande
  • ta si tid
    ta lang tid
    • det tok si tid å lese heile boka
  • til sine tider
    av og til
Artikkelside

vekse frå kvarandre

Tyding og bruk

utvikle seg i kvar si retning;
Sjå: vekse
Artikkelside

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
  3. om plante: gro (2, 2);
    Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar si retning
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir;
    ikkje bli høgare eller større
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevane veks med oppgåvene
  • vekse opp
    1. nå vaksen alder
      • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    2. vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
      • ho er vaksen opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    2. bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    2. ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside

rettleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rettleie (1);
    det å informere og gje råd om noko
    Døme
    • få rettleiing i bruk av maskina;
    • til rettleiing for publikum
  2. i utdanning: det å gje faglege råd og informasjon;
    Døme
    • ha rettleiing;
    • ho fekk rettleiing på doktoravhandlinga si;
    • professoren hadde rettleiinga på kontoret sitt
  3. (skriftleg) samling med informasjon, retningslinjer og liknande;
    Døme
    • rettleiinga finn du på nettet;
    • ei rettleiing om kosthald
Artikkelside

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd med – byrje med;
    • reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. manér, fakte, strek
    Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside

vanære 2

vanæra

verb

Opphav

av van- og ære (2

Tyding og bruk

føre vanære (1 over;
fornærme, krenkje
Døme
  • vanære slekta med åtferda si
  • brukt som adjektiv:
    • ei vanærande skulding
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk;
    • magasina er fullare enn på same tid i fjor
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
    av all si kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • produsere for fulle mugger
  • for fullt
    med alt ein har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    3. beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. som ikkje fører med seg fare eller risiko;
    ufarleg, trygg
    Døme
    • isen er sikker;
    • byggje betre og sikrare vegar;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling;
    • gå den sikraste ruta
  2. til å stole på;
    Døme
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • eit sikkert middel mot forkjøling;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst
  3. brukt som adverb: etter alt å døme;
    Døme
    • ho er sikkert komen
  4. som ikkje er i tvil;
    urikkeleg, overtydd
    Døme
    • ha sikker tru på noko;
    • han er sikker på at alle kjem;
    • dei var sikre på at barna var heime
  5. som ikkje er ustø eller vaklande;
    stø
    Døme
    • vere sikker på handa
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
  • sikre papir
    verdipapir med liten risiko
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
Artikkelside