Artikkelside

Nynorskordboka

hyre 1

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei hyre	hyra	hyrer	hyrene

Opphav

norrønt hýrr ‘blid, venleg’

Tyding og bruk

det å vere livfull;
lag, lune (1
Døme
- vere i god hyre
trivnad;
lykke i verksemda si
Døme
- han hadde ikkje noka hyre med den kua