Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
34 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

såre 1

verb

Betydning og bruk

  1. tilføye sår (1
    Eksempel
    • han bare såret elgen med skuddet;
    • bli såret i foten
    • som substantiv i perfektum partisipp:
      • et slag med mange falne og sårede
  2. Eksempel
    • om forlatelse, jeg mente ikke å såre deg
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en sårende bemerkning
Artikkelside

såre 2

adverb

Opphav

av sår (2 egentlig ‘smertelig’

Betydning og bruk

i høy grad
Eksempel
  • alt var såre godt, vel;
  • et såre vanskelig tema;
  • ha såre liten virkning
Artikkelside

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Betydning og bruk

  1. sviende, øm
    Eksempel
    • ha sår hud, hals;
    • såre hender;
    • røde og såre øyne
  2. preget av smerte
    Eksempel
    • såre hulk;
    • bli sår for noe – ta seg nær av
    • som adverb:
      • gråte, sukke, smile sårt
    • om lengsel, behov:
      • trenge sårt til noe;
      • vente sårt på noe(n)
Artikkelside

skade 2

verb

Opphav

norrønt skaða

Betydning og bruk

  1. gjøre skade på;
    skamfare, såre
    Eksempel
    • skade foten sin;
    • regnet skadde avlingen;
    • skade seg;
    • mange bygninger er skadd
    • brukt som adjektiv:
      • en skadd person
  2. ha uheldig innflytelse på
    Eksempel
    • det kan skade barna å høre slikt;
    • det skader ikke å være varsom
Artikkelside

stolthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være stolt, bevissthet om egen betydning, dyktighet eller lignende
    Eksempel
    • såre ens stolthet
  2. noen eller noe som en er stolt av
    Eksempel
    • være familiens, hele nasjonens stolthet
Artikkelside

brannblemme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vannblemme i huden som kommer av for sterk hete
Eksempel
  • fotsålene var fulle av store, såre brannblemmer
Artikkelside

hulk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

en enkelt stønnende, hul lyd under hulking
Eksempel
  • høre noen såre hulk
Artikkelside

skeine

verb

Opphav

norrønt skeina ‘rispe, såre’, egentlig ‘streife skjevt’

Betydning og bruk

Artikkelside

snerte

verb

Opphav

norrønt snerta

Betydning og bruk

  1. slå, lett, men sviende
    Eksempel
    • snerte en med svepa
  2. Eksempel
    • snerte borti noe

Faste uttrykk

  • snerte innom
    stikke innom som snarest
Artikkelside

pikere

verb

Opphav

av fransk piquer ‘stikke’

Betydning og bruk

Eksempel
  • føle seg pikert over noe
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

såre 2

såra

verb

Tyding og bruk

  1. lage sår (1, 1) på;
    skade med sår
    Døme
    • han berre såra elgen med skotet;
    • bli såra i foten
    • i perfektum partisipp:
      • eit slag med mange falne og såra
  2. Døme
    • eg meinte ikkje å såre deg
    • i presens partisipp:
      • kome med ei sårande utsegn
Artikkelside

såre 1

adverb

Opphav

truleg dansk; av sår (2

Tyding og bruk

  1. i høg grad
    • alt var såre godt, vel;
    • eit såre vanskeleg emne;
    • ha såre liten verknad
  2. sårt
    • gråte så såre
Artikkelside

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Tyding og bruk

  1. som kjenner vondt, som verkjer;
    svidande, øm
    Døme
    • ha sår hud, hals;
    • såre hender;
    • raude og såre auge;
    • vere sår for brystet;
    • det er sårt når du tek på kulen;
    • vere sår i, på foten – vere øm, verkje
  2. som syner pine, hugverk
    Døme
    • høyre sår gråt;
    • såre hikst
    • hard, tung
      • ein sår saknad
    • som toler lite;
      nærtakande, utolig
      • ha lett for å bli sår
    • som adverb:
      • gråte, smile, sukke sårt
    • som adverb, om behov, lengt:
      • trenge sårt til noko;
      • vente sårt på noko(n)
Artikkelside

lesjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin laesio, av laedere ‘såre, skade’

Tyding og bruk

kroppsskade i vev, til dømes etter fall eller slag
Døme
  • indre lesjonar
Artikkelside

lemleste

lemlesta

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammaldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Tyding og bruk

Døme
  • bli lemlesta i ei ulykke
Artikkelside

meie 2

meia

verb

Opphav

norrønt meiða; samanheng med mis-

Tyding og bruk

  1. såre, skade (seg);
    rive opp att eit sår
  2. setje merke eller spor
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    råke eit problem
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute
Artikkelside

hikst

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av hikste (2

Tyding og bruk

høyrleg og kraftig tak etter pusten
Døme
  • gråt og hikst;
  • ho fekk fram nokre såre hikstar
Artikkelside

snerte 2

snerta

verb

Opphav

norrønt snerta ór ‘tømme i ein slurk’; av snerte (1

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle for ein augeblink
  2. slå lett, men svidande;
    smekke til
    Døme
    • snerte hesten med svepa
  3. Døme
    • snerte borti noko

Faste uttrykk

  • snerte innom
    stikke innom som snarast
  • snerte seg
    fare som snarast
    • ho snerte seg til butikken
Artikkelside

uliv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt úlífi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • drykk og uliv
  2. Døme
    • såre, slå, blø seg til ulivs – så ein døyr
Artikkelside
Side 1 av 2