Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
74 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

nære 2

verb

Opphav

trolig fra lavtysk neren ‘underholde’, jamfør norrønt næra; beslektet med nøre

Betydning og bruk

  1. gi mat eller næring;
    skaffe livsopphold til;
    fø, underholde, livnære
    Eksempel
    • jorda kan ikke nære stort flere mennesker
  2. holde ved like, holde i gang, stimulere
    Eksempel
    • nære fantasien;
    • jeg vil ikke nære slike ondsinnete rykter
  3. kjenne på;
    føle, huse
    Eksempel
    • han nærer en stor interesse for brettspill;
    • hun nærer en intens uvilje mot dem

Faste uttrykk

  • nære en slange ved sin barm/sitt bryst
    hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
  • nære seg
    livnære, livberge
    • fisken nærer seg av planktonet i havet;
    • han nærte seg av oppmerksomheten deres
Artikkelside

nære 1

adverb

Betydning og bruk

Artikkelside

nær 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som nær (2

Betydning og bruk

  1. som er like ved;
    som ikke er langt borte
    Eksempel
    • de var nære naboer;
    • på nært hold;
    • i nær framtid
  2. Eksempel
    • si fra til sine næreste venner;
    • det er et nært forhold mellom dem;
    • han har nær kjennskap til saken;
    • vi ønsker oss et nærere samarbeid med skolen
Artikkelside

uvilje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. negativ følelse eller innstilling til noe eller noen;
    Eksempel
    • nære uvilje mot noen;
    • oppgaven gav henne en følelse av uvilje
  2. det å ikke være villig til noe;
    Eksempel
    • han viste uvilje mot å hjelpe;
    • tiltaket blir stoppet av politisk uvilje
Artikkelside

uslokkelig, uslukkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke kan slokkes
    Eksempel
    • en uslokkelig ild
  2. i overført betydning: som ikke kan stilles;
    Eksempel
    • ha en uslokkelig tørst etter livet;
    • nære et uslokkelig hat
Artikkelside

vold

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vald

Betydning og bruk

  1. brutal bruk av fysisk makt;
    maktmisbruk
    Eksempel
    • foreldrene brukte vold i oppdragelsen;
    • barna ble utsatt for både psykisk og fysisk vold;
    • han er siktet for å ha øvd vold mot den fornærmede;
    • de arbeider med å forebygge vold i nære relasjoner
  2. bruk av brutal dominans, myndighet eller makt (1);
    påføring av psykisk eller immateriell skade
    Eksempel
    • bli tiltalt for psykisk vold mot nær familie;
    • prosjektet er vold mot våre rettigheter;
    • øve vold mot akademiske prinsipper
  3. kontroll over;
    Eksempel
    • hun har dem i sin vold;
    • de gav seg lykken i vold

Faste uttrykk

  • blind vold
    umotivert vold der voldsutøveren og offeret vanligvis ikke kjenner hverandre fra før
  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • dra pokker i vold
    dra langt bort;
    forsvinne;
    dra fanden i vold
  • stump vold
    vold utført ved slag, spark eller lignende eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • ta med vold
    voldta
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp;
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende seg langsomt rundt;
    • vende blikket oppover;
    • vende ansiktet mot noen;
    • de vendte seg mot henne og smilte;
    • vende på hodet;
    • han vendte seg bort
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vende kursen sørover;
    • vende og gå tilbake;
    • det lønner seg å vende i tide
  3. peke i en viss retning
    Eksempel
    • rommet vender ut mot sjøen;
    • vende håndflatene oppover;
    • vende våpenet mot noen;
    • stolene stod vendt mot scenen
  4. forflytte seg;
    Eksempel
    • nå er det vel på tide å vende hjemover?
    • trekkfuglene vender sørover om høsten
  5. få til å endre seg;
    snu til det bedre
    Eksempel
    • vende en negativ utvikling;
    • vende kampen til seier
  6. sikte inn;
    Eksempel
    • vende oppmerksomheten mot noe;
    • han prøvde å vende tankene mot morgendagen

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøke eller diskutere fra mange synsvinkler
    • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det;
    • nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende hjem
    komme tilbake til en plass en regner som hjem
    • byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
  • vende inn
    i matlaging: blande varsomt inn
  • vende om
    1. endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
      snu om (1)
      • båten vendte om på grunn av dårlig vær;
      • mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
    2. forandre framgangsmåte eller mening;
      snu om (2)
      • forsøke å få skeptikerne til å vende om;
      • partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
  • vende seg bort
    1. snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
      • vende seg bort fra lyset;
      • han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
    2. få et mer distansert forhold til;
      trekke seg unna
      • i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
  • vende seg mot
    1. gjøre til sin motstander eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine egne;
      • jeg føler at alle vender seg mot meg
    2. flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
      • bedriften vender seg mot det internasjonale markedet;
      • jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
  • vende seg til
    henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
    • vende seg til eksperter for råd
  • vende tilbake
    1. komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
      • det er godt å vende tilbake til hjemlandet;
      • etter studiene vendte han tilbake til hjembygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
    2. ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
      • vende tilbake til gamle synder;
      • slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside

vende seg bort

Betydning og bruk

Se: vende
  1. snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
    Eksempel
    • vende seg bort fra lyset;
    • han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
  2. få et mer distansert forhold til;
    trekke seg unna
    Eksempel
    • i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
Artikkelside

velnært, velnæret

adjektiv

Opphav

jamfør nære (2

Betydning og bruk

godt nært;
Eksempel
  • en velnært kalv
Artikkelside

nærig

adjektiv

Opphav

av lavtysk nerich; jamfør nære (2

Betydning og bruk

gjerrig, grisk, påholden
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

nære 2

næra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2

Tyding og bruk

  1. gje næring til;
    fø (1), halde opp
    Døme
    • nære plantene;
    • landet kan knapt nære folket sitt
  2. halde i gang eller ved like;
    Døme
    • dagdrøyming nærer fantasien;
    • eg vil ikkje nære sladderen
  3. ha i hugen, kjenne på;
    Døme
    • nære interesse for noko;
    • dei nærer stor kjærleik til musikken;
    • han nærer inga frykt for det ukjende

Faste uttrykk

  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • nære seg
    livnære, livberge
    • dyra nærer seg av graset;
    • det var så vidt vi kunne nære oss;
    • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside

nære 1

adverb

Tyding og bruk

Artikkelside

nær 1

adjektiv

Opphav

same opphav som nær (2

Tyding og bruk

  1. som er like ved;
    som ikkje er langt unna
    Døme
    • dei var nære grannar;
    • på nært hald;
    • i nær framtid
  2. Døme
    • vere blant dei næraste venene til nokon;
    • det er eit nært forhold mellom dei;
    • han har nær kjennskap til miljøet;
    • få til eit nærare samarbeid med skulen
Artikkelside

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. noko som valdar daude (1, 1);
    Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død
Artikkelside

velnært

adjektiv

Opphav

jamfør nære (2

Tyding og bruk

godt nært;
Døme
  • eit velnært lam
Artikkelside

oligotrof

adjektiv

Opphav

frå gresk , av oligos ‘liten, få’ og trophos til trephein ‘nære’, opphavleg ‘gjere tjukk’

Tyding og bruk

  1. om veksttilhøve: næringsfattig;
    til skilnad frå eutrof (1)
  2. som greier seg i næringsfattig miljø
    Døme
    • oligotrofe planter
Artikkelside

schizoid personlegdomsforstyrring

Tyding og bruk

personlegdomsforstyrring kjenneteikna av manglande evne og interesse til å knytte nære forhold til andre;
Sjå: schizoid
Artikkelside

schizoid

adjektiv

Uttale

sjiso-iˊd, sjitso-iˊd eller skitso-iˊd

Opphav

av gresk skhizein ‘kløyve’ og -id (2

Faste uttrykk

  • schizoid personlegdomsforstyrring
    personlegdomsforstyrring kjenneteikna av manglande evne og interesse til å knytte nære forhold til andre
Artikkelside

alumnus, alumn

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin alumnus ‘forstersønn’, av alere ‘fostre, nære’

Tyding og bruk

  1. tidlegare student ved ein lærestad
    Døme
    • ho er alumnus frå Universitetet i Bergen;
    • konferansen samla over 200 alumnusar
  2. tidlegare medlem av ei gruppe, eit lag eller ein organisasjon
    Døme
    • ho er alumnus frå 4H
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langstrakt krypdyr utan bein med kropp som er dekt av små skjel;
    Serpentes
    Døme
    • nokre slangar kan bli over fem meter lange;
    • hoggorm, buorm og slettsnok er dei tre slangane som lever i Noreg
  2. i overført tyding: listig, slu person
    Døme
    • den slangen lurte oss alle
  3. bøyeleg leidning eller røyr (av gummi, plast eller liknande) til å leie væske eller gass i
    Døme
    • slangen til vasspreiaren;
    • han vanna blomstrane med slange
  4. røyrforma ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller liknande
    Døme
    • sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
  5. noko som har form som ein slange;
    buktande linje

Faste uttrykk

  • listig som ein slange
    særs listig eller utspekulert
  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • slangen i paradiset
    den som skapar misstemning, usemd og splid
Artikkelside