Artikkelside

Bokmålsordboka

slokke, slukke

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å slokkeslokkerslokkahar slokkaslokk!
slokkethar slokket
sloktehar slokt
å slukkeslukkerslukkahar slukkaslukk!
slukkethar slukket
sluktehar slukt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
slokka + substantivslokka + substantivden/det slokka + substantivslokka + substantivslokkende
slokket + substantivslokket + substantivden/det slokkede + substantivslokkede + substantiv
den/det slokkete + substantivslokkete + substantiv
slokt + substantivslokt + substantivden/det slokte + substantivslokte + substantiv
slukka + substantivslukka + substantivden/det slukka + substantivslukka + substantivslukkende
slukket + substantivslukket + substantivden/det slukkede + substantivslukkede + substantiv
den/det slukkete + substantivslukkete + substantiv
slukt + substantivslukt + substantivden/det slukte + substantivslukte + substantiv

Opphav

norrønt sløkkva

Betydning og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Eksempel
    • slokke lyset;
    • hun slokker lampen;
    • de har slokket brannen;
    • de slokket bålet
  2. Eksempel
    • lykta slokker ikke ordentlig
  3. få til å forsvinne
    Eksempel
    • slokke et håp
  4. brukt som adjektiv: uten liv og glans
    Eksempel
    • blikket var tomt og slokt
  5. gjøre svakere eller mindre;
    gjøre slutt på;
    Eksempel
    • slokke tørsten;
    • prøve å slokke sine sorger med alkohol