Bokmålsordboka
slokne, slukne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å slokne | slokner | slokna | har slokna | slokn!slokne! |
sloknet | har sloknet | |||
å slukne | slukner | slukna | har slukna | slukn!slukne! |
sluknet | har sluknet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
slokna + substantiv | slokna + substantiv | den/det slokna + substantiv | slokna + substantiv | sloknende |
sloknet + substantiv | sloknet + substantiv | den/det sloknede + substantiv | sloknede + substantiv | |
den/det sloknete + substantiv | sloknete + substantiv | |||
slukna + substantiv | slukna + substantiv | den/det slukna + substantiv | slukna + substantiv | sluknende |
sluknet + substantiv | sluknet + substantiv | den/det sluknede + substantiv | sluknede + substantiv | |
den/det sluknete + substantiv | sluknete + substantiv |
Opphav
norrønt sloknaBetydning og bruk
- slutte å brenne eller lyse
Eksempel
- bålet har sloknet;
- lampa sloknet
Eksempel
- stjernene sloknet
- miste sin glans
Eksempel
- øynene hennes sloknet;
- smilet slokner i ansiktet
- i overført betydning: sovne
Eksempel
- jeg hadde sloknet fullt påkledd
- i overført betydning: slutte å leve;
Eksempel
- hunden sloknet i armene hans
- stanse;gå i stå
Eksempel
- motoren sloknet