Bokmålsordboka
sovne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sovne | sovner | sovna | har sovna | sovn! |
| sovnet | har sovnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sovna + substantiv | sovna + substantiv | den/det sovna + substantiv | sovna + substantiv | sovnende |
| sovnet + substantiv | sovnet + substantiv | den/det sovnede + substantiv | sovnede + substantiv | |
| den/det sovnete + substantiv | sovnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt sofna; av soveBetydning og bruk
falle i søvn
Eksempel
- sovne fra det hele
Faste uttrykk
- sovne inn
- gå fra våken til sovende tilstand;
falle i søvn