Bokmålsordboka
livnære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å livnære | livnærer | livnæret | har livnæret | livnær! |
| livnærte | har livnært |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| livnæret + substantiv | livnæret + substantiv | den/det livnærede + substantiv | livnærede + substantiv | livnærende |
| den/det livnærete + substantiv | livnærete + substantiv | |||
| livnært + substantiv | livnært + substantiv | den/det livnærte + substantiv | livnærte + substantiv | |
Opphav
trolig fra svensk; jamfør nære (2Faste uttrykk
- livnære segfå tak i det en trenger for å leve;
livberge seg- livnære seg av jakt og fiske;
- livnære seg som tryllekunstner