Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

moment 1

substantiv intetkjønn

Uttale

momenˊt

Opphav

fra latin , av movere ‘bevege’; jamfør norrønt momenta

Betydning og bruk

  1. i fysikk: virkning av en kraft på et legeme
  2. medvirkende faktor eller omstendighet;
    Eksempel
    • mange momenter spiller inn;
    • bringe nye momenter inn i diskusjonen;
    • sløyfe et viktig moment i beskrivelsen
  3. del av turnøvelse med tanke på vanskegrad

moment 2

substantiv intetkjønn

Uttale

momanˊg

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

svært kort stund;
Eksempel
  • i neste moment

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
    • bokseren seirer på poeng;
    • jeg vant til slutt på poeng

spenningsmoment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omstendighet som skaper spenning;
Eksempel
  • vær og vind er alltid et spenningsmoment

usikkerhetsmoment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

moment som skaper uvisshet eller engstelse

implikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør implisere

Betydning og bruk

  1. det som noe medfører;
    konsekvens, følge (1, 1)
    Eksempel
    • saken har mange politiske implikasjoner;
    • de var ikke klar over implikasjonene av vedtaket
  2. i logikk: forhold mellom to utsagn der det andre utsagnet er en logisk følge av det første
  3. underforstått betydning, idé eller lignende;
    moment eller side ved en sak

momentan

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør moment (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder bare et øyeblikk;
    Eksempel
    • momentan pengemangel
  2. brukt som adverb: straks, med det samme
    Eksempel
    • stoppe momentant;
    • bilføreren ble drept momentant

C-moment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. moment (1, 3) med stor vanskegrad i en turnøvelse;
    jamfør A-moment og B-moment
  2. det å gjøre noe svært vanskelig;
    stor prestasjon;
    bragd
    Eksempel
    • et lønnspolitisk C-moment;
    • et kulinarisk C-moment;
    • dristige økonomiske C-momenter

A-moment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

moment (1, 3) med liten vanskegrad i en turnøvelse;
jamfør B-moment og C-moment

B-moment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

moment (1, 3) med middels vanskegrad i en turnøvelse;
jamfør A-moment og C-moment

Nynorskordboka 26 oppslagsord

moment 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

momenˊt

Opphav

frå latin , av movere ‘setje i rørsle’; jamfør norrønt momenta

Tyding og bruk

  1. i fysikk: verknad av ei kraft på ein lekam
  2. medverkande faktor eller omstende;
    Døme
    • det er mange moment som spelar inn;
    • sløyfe eit vesentleg moment i skildringa
  3. del av turnøving med tanke på vanskegrad

moment 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

momanˊg

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

Døme
  • i neste moment

sosiodemografisk

adjektiv

Tyding og bruk

som inneheld både sosiale og demografiske moment

sosiokulturell

adjektiv

Tyding og bruk

som inneheld både sosiale og kulturelle moment
Døme
  • sosiokulturelle faktorar som geografi og utdanningsnivå

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

skjerpe 1

skjerpa

verb

Opphav

av skarp (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjerpe ein kniv
  2. gjere streng og skarp (2, 8)
    Døme
    • skjerpe tonen i samtala
  3. vere meir årvak
    Døme
    • skjerpe auge og øyre
    • brukt som adjektiv:
      • skjerpt tilsyn
  4. auke, styrkje
    Døme
    • hardt arbeid skjerper mathugen
    • brukt som adjektiv:
      • nokre moment i skjerpande retning
  5. varme for å gjere sprø
    Døme
    • skjerpe brødet
  6. om tiur under leik: lage ein skarp, skurrande lyd

Faste uttrykk

  • skjerpe seg
    ta seg saman;
    vere meir merksam

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
    • boksaren vann på poeng;
    • ho sigrar på poeng etter tolv rundar

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

spenningsmoment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

omstende som skaper spenning;
Døme
  • det store spenningsmomentet er konklusjonen