Bokmålsordboka
moment 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et moment | momentet | momentmomenter | momentamomentene |
Uttale
momenˊtOpphav
fra latin , av movere ‘bevege’; jamfør norrønt momentaBetydning og bruk
- i fysikk: virkning av en kraft på et legeme
Eksempel
- mange momenter spiller inn;
- bringe nye momenter inn i diskusjonen;
- sløyfe et viktig moment i beskrivelsen
- som etterledd i ord som
- faremoment
- irritasjonsmoment