Bokmålsordboka
irritasjonsmoment
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et irritasjonsmoment | irritasjonsmomentet | irritasjonsmomentirritasjonsmomenter | irritasjonsmomentairritasjonsmomentene |
Betydning og bruk
noe som volder, fører til irritasjon
Eksempel
- søppel ligger på topp over irritasjonsmomenter for turgåere