Bokmålsordboka
implisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å implisere | impliserer | impliserte | har implisert | impliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| implisert + substantiv | implisert + substantiv | den/det impliserte + substantiv | impliserte + substantiv | impliserende |
Opphav
av latin implicare ‘vikle inn i’Betydning og bruk
- medføre, føre til
Eksempel
- velstandsøkningen impliserer større forbruk
- blande inn;gjøre delaktig
Eksempel
- en alvorlig sak som impliserer flere regjeringsmedlemmer;
- direktøren var implisert i skandalen
- brukt som adjektiv
- de impliserte partene
- brukt som substantiv
- de impliserte vil bli kontaktet