Nynorskordboka
usikkerheitsmoment
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit usikkerheitsmoment | usikkerheitsmomentet | usikkerheitsmoment | usikkerheitsmomenta |
Tyding og bruk
moment (1, 2) eller omstende som skaper uvisse, tvil eller angst
Døme
- forskinga har mange usikkerheitsmoment;
- vêret var eit usikkerheitsmoment før bryllaupet