Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

luke 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘trekke, nappe’

Betydning og bruk

  1. renske ugress med hånd (og samtidig tynne ut plantene)
    Eksempel
    • luke et bed;
    • luke ugress
  2. i overført betydning: fjerne noe uønsket fra en helhet
    Eksempel
    • luke ut de verste feilene i stilene

sniffe

verb

Opphav

av engelsk sniff ‘snuse (inn)'

Betydning og bruk

  1. lukte eller snuse
    Eksempel
    • hunden sniffer og snuser på alt
  2. innta pulver eller damp gjennom nesen
    Eksempel
    • sniffe kokain;
    • sniffe lynol

lukte lunta

Betydning og bruk

ane uråd;
få mistanke;

skipshund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund (1) som en holder om bord på skip
Eksempel
  • skipshunden kunne lukte land på lang avstand

stanke 1

verb

Betydning og bruk

lukte vondt;

penger lukter ikke

Betydning og bruk

penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem;
Se: lukte

lukte på

Betydning og bruk

beskjeftige seg overflatisk med;
holde på med noe i kort tid;
Se: lukte
Eksempel
  • jeg har luktet litt på læreryrket

svi 2

verb

Betydning og bruk

  1. brenne noe lett (i overflaten) så det får skade
    Eksempel
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppene på ovnen;
    • gloa svidde hull i duken;
    • sola svidde avlingen
  2. brenne inn (et merke)
    Eksempel
    • elevene får svi navnet sitt på et tresykke
  3. koke så det danner seg skorper
    Eksempel
    • han har svidd grøten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    virke mistenkelig
    • hele saken lukter svidd
  • svi av
    • brenne vekk (vegetasjonen)
      • svi av gress og lyng
    • bruke opp;
      sløse bort
      • de har svidd av flere millioner på reklame

snuse

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute (1

Betydning og bruk

  1. lukte undersøkende
    Eksempel
    • bikkja snuste på meg
  2. bruke snus (2)

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nesen i (andres saker)
    • snuse rundt i folks privatliv
  • snuse opp
    oppspore

Nynorskordboka 41 oppslagsord

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei

luke 2

luka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rykkje, nappe’

Tyding og bruk

  1. reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
    Døme
    • luke eit bed;
    • luke ugras;
    • luke gulrot
  2. i overført tyding: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
    Døme
    • luke ut dei verste feila i stilane

sniffe

sniffa

verb

Opphav

av engelsk sniff ‘snuse (inn)'

Tyding og bruk

  1. lukte eller snuse
    Døme
    • hunden sniffar og snusar på alt
  2. innta pulver eller damp gjennom nasen
    Døme
    • sniffe kokain;
    • sniffe lynol

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Døme
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Døme
    • ho har svidd grauten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    • brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    • bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv

ozon

substantiv inkjekjønn

Uttale

osoˊn

Opphav

frå fransk; av gresk ozein ‘lukte’

Tyding og bruk

blåfarga, giftig gass som er ei form av oksygen (med molekyl som inneheld tre oksygenatom i staden for to)

stanke 1

stanka

verb

Tyding og bruk

lukte vondt;

tefte

tefta

verb

Tyding og bruk

  1. særleg om dyr: vêre (1), lukte (1)
  2. i overført tyding: kome på sporet av
    Døme
    • tefte noko mistenkjeleg

snase

snasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje samanheng med nos og snuse

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det snasar godt
  2. lukte på;

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Døme
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Døme
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Døme
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Døme
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Døme
    • kaste vondt på folk

Faste uttrykk

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    nase (2, vêre
    Døme
    • bikkja snuste og slikka
    • spionere
      • gå og snuse;
      • snuse etter noko
    • lukte granskande
      • hunden snuste på meg
  2. bruke, ta snus (2)

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp