Nynorskordboka
tevje
tevja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tevjaå tevje | tevjar | tevja | har tevja | tevj!tevja!tevje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tevja + substantiv | tevja + substantiv | den/det tevja + substantiv | tevja + substantiv | tevjande |
Opphav
norrønt þefjaTyding og bruk
gje lukt frå seg, lukte vondt