Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
369 treff

Bokmålsordboka 169 oppslagsord

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside

pult

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulpitum ‘tribune’

Betydning og bruk

  1. møbel i form av bord til å arbeide på, for eksempel når en skal lese eller skrive;
    Eksempel
    • læreren bad elevene om å sette seg ved pultene
  2. om eldre forhold: skråstilt bord med fastmontert benk brukt av elevene på skolen
  3. skrå kasse på et bord som tjener som underlag når en leser eller skriver
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt gikk på tverke
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
Artikkelside

dagboknotat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • lese høyt fra gamle dagboknotater
Artikkelside

ro 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ró

Betydning og bruk

  1. det å være ubevegelig
    Eksempel
    • holde hendene i ro;
    • være i ro;
    • holde seg i ro noen dager
  2. Eksempel
    • legge seg til ro
  3. Eksempel
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevene kom til ro
  4. Eksempel
    • få ro i sjelen;
    • få ro på seg
  5. Eksempel
    • ta noe med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    legge seg
  • i ro og mak
    rolig, langsomt
  • slå seg til ro med
    være fornøyd med;
    slå seg til tåls med
  • slå seg til ro
    • roe seg
      • han slo seg til ro for natta
    • bosette seg;
      oppholde seg
      • hun slo seg til ro i Frankrike
Artikkelside

resitere

verb

Opphav

fra latin ‘forelese, foredra’

Betydning og bruk

lese opp, si fram;
Artikkelside

opplesing, opplesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lese opp
Eksempel
  • dagens opplesing er fra en kjent forfatter;
  • opplesing av dommen i retten
Artikkelside

pløye

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Betydning og bruk

  1. vende det øverste jordlaget med plog (1)
    Eksempel
    • pløye jord
    • brukt som adjektiv:
      • pløyd mark
  2. bane vei, som med en plog
    Eksempel
    • hun pløyde seg gjennom folkemengden
  3. i overført betydning: føre, bringe
    Eksempel
    • frigjorte ressurser skal pløyes tilbake til etaten

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese en bok eller et dokument raskt
    • hun pløyde gjennom pensum på en helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • grønnsaker som råtner eller blir pløyd ned i jorda
    • meie ned
      • pløye ned fotgjengere
  • pløye opp
    • pløye (udyrket) mark (for å gjøre den klar til dyrking)
      • området er pløyd opp til jordbruksland
    • ødelegge ved å grave eller brøyte seg vei
      • bulldosere har pløyd opp rullebanen
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • pløye opp potetene
Artikkelside

koran

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk quran ‘opplesning’

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: muslimenes hellige bok
    Eksempel
    • lese i Koranen
  2. eksemplar av Koranen
    Eksempel
    • de delte ut koraner til interesserte
Artikkelside

overskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

  1. (karakteriserende) tittel som er skrevet over en tekst
    Eksempel
    • lese bare overskriftene i avisen
  2. kort innledning til innslag i nyhetssending i etermedium
    Eksempel
    • i denne dagsnyttsendingen har vi disse overskriftene
Artikkelside

Nynorskordboka 200 oppslagsord

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksta
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside

pult

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulpitum ‘tribune’

Tyding og bruk

  1. møbel i form av bord til å arbeide på, til dømes når ein skal lese eller skrive;
    Døme
    • læraren bad elevane om å setje seg ved pultane
  2. om eldre forhold: skråstilt bord med fastmontert benk brukt av elevane på skulen
  3. skrå kasse som blir brukt til underlag på eit bord når ein skal lese eller skrive
Artikkelside

granatsjokk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. nemning for stressreaksjon som følgje av traumatiske påkjenningar under krig;
  2. i overført tyding: kraftig sjokk
    Døme
    • eg får granatsjokk av å lese dette
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside

dagboknotat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • lese gamle dagboknotat
Artikkelside

ro 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ró

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • vere i ro
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela;
    • ikkje ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    leggje seg
  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med;
    slå seg til tols med
  • slå seg til ro
    • roe seg
      • ho slår seg til ro for natta
    • busetje seg;
      opphalde seg
      • han slo seg til ro på garden
Artikkelside

resitere

resitera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

lese opp, seie fram;
Artikkelside

opplesing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lese opp
Døme
  • opplesing av litteratur;
  • opplesing av domen
Artikkelside

mosebok

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Moses

Tyding og bruk

kvar av dei fem første bøkene i Det gamle testamentet i Bibelen
Døme
  • søndagens tekst er frå første Mosebok;
  • ho hadde lese alle mosebøkene
Artikkelside

pløye

pløya

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Tyding og bruk

  1. vende det øvste jordlaget med plog (1)
    Døme
    • pløye eit jordstykke
    • brukt som adjektiv:
      • pløgd mark
  2. bane veg, som med ein plog
    Døme
    • han pløgde seg gjennom folkemengda
  3. i overført tyding: føre, bringe
    Døme
    • avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • dei måtte pløye ned avlingane sine
    • meie ned
      • gjerdet vart pløgd ned av bussen
  • pløye opp
    • pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
      • pløye opp ein åker
    • øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
      • snøskuterane pløyer opp skiløypene
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • han pløgde opp ein armring frå vikingtida
Artikkelside
Side 1 av 20