Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
99 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

leite 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som lete

Faste uttrykk

  • leite på
    plage, slite, være slitsom
    • trafikkstøy leiter på mange mennesker
Artikkelside

lete, leite 3

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘se, skue’

Betydning og bruk

søke, prøve å finne;
se etter noe
Eksempel
  • lete etter nøklene;
  • lete etter ordene;
  • vi har lett overalt;
  • maken til jente skal en lete lenge etter;
  • lete opp et godt bærsted;
  • lete fram gamle fotografier;
  • lete seg fram til riktig husnummer
Artikkelside

leite 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leiti; av leit

Betydning og bruk

Eksempel
  • ved det leitet
Artikkelside

leite på

Betydning og bruk

plage, slite, være slitsom;
Se: leite
Eksempel
  • trafikkstøy leiter på mange mennesker
Artikkelside

lit 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; beslektet med leite (1

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpen kom i siste liten
Artikkelside

kveldsleite

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tid på kvelden;
jamfør leite (1
Artikkelside

nonsleite

substantiv intetkjønn

Opphav

av non og leite (1

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 92 oppslagsord

leite 2

leita

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘sjå, skode’

Tyding og bruk

  1. sjå etter noko, prøve å finne;
    velje ut;
    Døme
    • leite etter noko;
    • leite noko fram;
    • leite noko opp;
    • leite etter bær;
    • leite seg ein kjepp;
    • leite seg fram
  2. Døme
    • leite nokon med noko

Faste uttrykk

  • leite på
    ta på, røyne på, slite
    • det leitar på å stå krokete;
    • det leitar på auga
  • leite seg
    røyne seg
Artikkelside

leite 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leiti; av leit

Tyding og bruk

  1. omtrentleg tidspunkt (1)
    Døme
    • i går ved dette leitet
  2. høg stad i synsranda;
    bakkehøgd med god utsyn
Artikkelside

snoke

snoka

verb

Opphav

samanheng med snake

Tyding og bruk

  1. ta seg fram lydlaust på leiting etter noko;
    Døme
    • gå og snoke og grave
  2. i overført tyding: leite etter noko utan å bli oppdaga
    Døme
    • snoke rundt i leilegheita;
    • snoke etter opplysningar i eit datasystem
Artikkelside

søkje opp

Tyding og bruk

leite etter;
finne fram;
Sjå: søkje
Døme
  • søkje opp namnet på nettet
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt
  2. leite etter noko eller nokon som ein har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  3. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene

Faste uttrykk

  • søkje lykka
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør prøve lykka
    • familien søkjer lykka i heimbygda;
    • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

søk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    Døme
    • flyet har gjort fleire søk etter dei sakna;
    • etter eit kort søk fekk hunden los
  2. det å leite etter noko eller nokon ein har lyst på eller behov for;
    Døme
    • klubben hadde starta søket etter ein ny kasserar
  3. i IT: det å leite etter informasjon ved hjelp av ein søkjestreng
    Døme
    • gjere søk på internett
Artikkelside

gjete 1

gjeta

verb

Opphav

norrønt gæta

Tyding og bruk

  1. passe husdyr ute på beite
    Døme
    • ho gjekk og gjette;
    • gjete geitene;
    • gjete bort ein sau
  2. vakte, spionere
    Døme
    • gå og gjete på nokon;
    • gjete på høvet

Faste uttrykk

  • gjete opp
    leite eller passe opp (nokon)
Artikkelside

måfå

substantiv ubøyeleg

Opphav

av må, presens av måtte, og få (2

Faste uttrykk

Artikkelside

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring
Artikkelside

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
    Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
  2. gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • dei rota seg støtt opp i vanskar
  3. leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
    Døme
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp nøkkelen frå lomma;
    • dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
  4. gjere noko utan ein plan;
    gjere noko på måfå
    Døme
    • kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
  • rote til
    gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i
Artikkelside